FRYKT
Folk definerer sannhet ut i fra noe som er mellom seg selv og omstendigheten, og da kjenner de trygghet eller utrygghet. De fleste sannheter som blir brukt er som regel definert ut fra omstendigheter som er ”trygge” eller ”utrygge”. Det som er sant er vel folkelig pr. definisjon det som er trygt. Det jeg jobber med er sannheter som verken er mine eller omstendighetene sine. Det er sannheten i seg selv, at alle ting er sanne fordi det er... det.. som er der. Og jeg opplever det følelsemessig inne i kroppen min som en erkjennelse og ikke som en følelse i forhold til omstendighetene.
Definisjon frykt:
1. De følelsene som en... på en eller annen omstendelig måte ikke klarer å ta til seg eller godta i møte med andre folk eller situasjoner… og... 2. at samtidig blir retur følelser fra deg selv holdt tilbake... og… 3. at selve frykten er selve spennings feltet som blir til i den utvekslingen..... = ..................Undertrykte følelser.
Jeg opplever sannhet både i frykt og i kjærlighet og at aksepten på å ta begge deler gir deg selv fritt rom til å ”leve”. Selv om vi aksepterer så har vi fortsatt ett fritt valg, men baksiden kommer alltid fram visst vi ikke forholder oss til det vi kjenner er mest sant.
Materien er for folk flest noe håndfast som sitter fast i motsetning til følelser og drømmer. Jeg opplever at ”materien” er akkurat den samme energien som følelser men den er vrengt slik at den er et frykt stoff i motsetning til følelser og kjærlighet. Vår "jobb" og "læring" i forhold til det, er faktisk det vanskeligste. Å leve ut i aksept, å være lykkelig. Kjærligheten er aksepten som ikke diskriminerer. Den måler ikke godt mot vondt … Kjærligheten er ...selve sannheten, full, hel fredfull uten holdninger og forventninger/forvrengninger. Kjærligheten er selve sannheten og hensikten i møte med alt.
Frykt er de samme følelsene men i motsatt fortegn. Siden vi lever så tett i symbiose med materien så påminner den oss hele tiden om alt som er spent, alt vi ikke liker, alt vi syns er gærent og prosessen blir da å ta det som kommer og samtidig vite at vi kan velge. Når vi tar det som kommer vil vi etter hvert begynne å oppleve at alt som har pressa på ikke vil presse på lenger og etter hvert så kan til og med hverdagen oppleves som en veldig levende drøm som vi har det godt i.
Om en opplevde et overgrep som barn eller ungdom, så blir testen alltid i å kunne velge sannheten din, selv om minnene om overgrepet kommer opp. Å kunne kjenne og være i seg selv, selv om frykten tar grep i deg. Det store cluet er å kunne slippe inn frykten uten å definere hva, hvem eller hvordan… bare kjenne og akseptere og vite at ingenting er feil. Da harmoniserer vi ut den spenningen og vi får vite hva som egentlig ligger i bunnen. Mange snakker om å være redd for det ene eller det andre, men det er ikke frykten … det er bare omstendigheten. Tar man seg en tur i seg selv og kjenner på alle de tingene som en forsvarer, kritiserer, ikke godtar i seg selv, da kjenner en på hva frykten er. Som regel er det vi selv som er vår egen dommer og bøddel på hva som vi godtar og ikke godtar. Kan vi begynne å godta det som er der, gir vi de følelsene eller spenningene en har,… det rommet de trenger for å bli frigjort. Om du lurer på hva sannheten er og du frykter konsekvensen, så vet du sannheten i deg selv.
Som en avslutning vil jeg bare si at jeg opplever døden som den største påminner på frykt, fordi døden er en så stor barriere at folk ikke kan definere eller kontrollere hva som kommer etterpå. Hver gang en kan være til stedet i seg selv når frykten oppstår, så vil en være i stand til å balansere ut frykten og hver gang går du gjennom en liten døds prosses som leder deg til et nytt skattekammer i deg selv. Og når en går den veien vil en oppleve selve livet (hverdagen) lettere etter hvert, og da vil du måtte forsake noe på veien. Ikke fordi du må gi for å få, men fordi en del av livet ditt før var rett og slett andres. Til mer en deler ut følelsene til verden, uten å gi seg selv bort. Opplever en at livet blir en gave, folk blir sjenerøse og du kan møte hva som helst uten at noe blir gærent.
Jeg håper at noe av dette kan brukes til noe bra og at det er viktig at du er i din sannhet ovenfor deg selv, du har lov til å være positiv egoistisk. Du er sentrum av universet ditt og derfor om du kan gi deg selv hva du trenger, så blir alle rundt deg glad for at du har det fint. Det alle ønsker mest om deg er at du kan være deg selv mest mulig. Er du det vil dine hjertevenner forgude deg og de som forventer noe av deg vil mistrives i ditt selskap. Bedre å ha en god venn enn mange bekjente.