bildet t.v. viser kunstneren Nichols' oppfattelse av Meiers møte med Semjases skip - mens bildet til høyre er et av de mer enn 1000 fotografier som Meier tok midt på 70-tallet av skipene og som er gransket i flere bøker/fora. NEW: audiobook on the case; Light Years: An Investigation into the Extraterrestrial Experiences of  Meier + all the rest files of audiobook

Eduard "Billy" Meier saken

INNLEDNIG

De som på et mer dyptgående plan har forsket i UFO-fenomenet har forlengst forstått at det finnes skjulte, ikke-demokratiske maktgrupperinger her på Jorden som forsøker å hindre informasjon om andre sivilisasjoners overvåkning og nærvær.(ex: youtube + mp3) Denne informasjon ser de som en trussel, da den inkluderer beskrivelser av kosmiske - utenomjordiske - velfungerende samfunn som eksisterer helt uten det "forslavende medium" som vi kjenner som penger.  

Dessuten beskrives teknologi med utnyttelse av de planetære og galaktiske magnetfelt - som gjør det mulig å tappe nærmest uendelige energimengder gjennom enkle innretninger - en enkelt "antenne på husveggen". Dette er allestedsnærværende energi som ikke kan monopoliseres og denne truer derfor hele Jordens penge/makt- og rådende samfunnssystem. 

Allerede for hundre år siden hadde Tesla oppdaget dette, men fikk snart merke at det var (penge-)krefter som ikke tillot at dette kom frem.  

For en utvikling av en slik "fri energi" og et pengeløst samfunn frykter klodens maktmennesker (både politikere og finanstopper) - som i skulte nettverk gjør alt de kan for å stoppe eller latterliggjøre de relativt få seriøse og "tunge" ufo-kontaktsaker. 

En av disse som har kommet med masse informasjon og således er "farlig" for disse maktmennesker, er Eduard Meier i Sveits. Mye av hans informasjoner "avkler" også de kirkelige og jødiske trosretninger - dvs. setter dem i et helt nytt lys. (om dette i Talmud Jmmanuel som kom frem via Erranernes impulser via bl.a. Meier.)

Av den grunn har de forskjellige overvåknings- og hemmelige tjenester i mange land drevet et omfattende samarbeide for å overvåke, ødelegge og forfalske mest mulig av Meiers bilder. Dette er ikke bare tomme påstander  - dette beskrives inngående av hovedetterforskeren i Meiersaken - Wendelle Stevens - som etter flere års etterforskning i saken fikk merke dette selv - og dette er beskrevet i hans bok UFO-CONTACT FROM THE PLEIADES. (Denne er omfattende referert på denne samme nettside).

Disse "motkrefter" har blant annet publisert falske intervjuer og laget falske fotografier - delvis med utgangspunkt i Meiers orginale bilder. Meier tok ca. 1100 diasbilder av pleidefartøyene, men av disse er ca 500 regelrett stjålet. (yes-in "figu-bulletin #20/2005 - they say that of Billy's original 1500 photos - 1200 was simply stolen.) 

Journalisten Gary Kinder beskrev i sin bok "Ligtyears" hvor lett det var å "låne" Meiers bilder. Meier hadde lovet Semjase å ikke å nekte noen som ønsket info eller ville se/kopiere bilder - han lånte bort originalene og resultatet ble at mange aldri kom tilbake. Andre ganger kom kopier av filmen tilbake - men de var iblant speilvendte  - som man kunne se på av belysningslaget.

Andre av originalene kom frem via kritikerne senere - noen var det fikset på - det var f.eks. lagt inn linjer for å kunne "bevise" at hans bilder var tatt av opphengte modeller. En delårsak var også at fotografen som fremkalte filmene (the local photostore of herr Schmid) - har det i ettertid vist seg - leverte bildene til etterretningsfolk som hadde truet ham til dette, slik at disse kunne "godkjenne" det som Meier skulle få tilbake. Ved siden av at de kunne legge inn "bevis på falskneri" på noen bilder. Dette er ikke kun påstander - mange seriøse ufo-forskere som virkelig har forsket i saken har bekreftet dette - Wendelle Stevens og Michael Heseman m.fl. 

En annen årsak til at noen overflatiske journalister trodde han hadde filmet modeller, var at et amr. universitet hadde laget modeller (ca i skala 1:20) etter hans bilder, og disse forsøkte etterforskeren W.Stevens senere å avfotografere for slik å gjøre sammenligninger med Meiers egne bilder. Dette vises også i videofilmen "Contact" som Stevens/Elders lagde om saken. Men de overflatiske sensasjonsjournalister undersøkte selvsagt ikke bakgrunnen til dette, men skrev bare at Meier selv kun hadde fotografert modeller. 

Men her om selve kontaktpersonen:

 

Om kontaktpersonen Eduard "Billy" Meier

(UTDRAG FRA BOKEN "JORDENS FJERNHISTORIE I NYTT LYS" som kan finnes omtalt på denne samme nettbase)

Erra-Pleiaderne har overvåket og fulgt Jordens utvikling i årtusener. På 1600-tallet ble den nåtidige "Jordmisjon" forberedt, da de bygde noen skjulte baser på Jorden. - beskyttet av høytekniske metoder. Bl.a. magnetisk avskjerming som gjør objektene absolutt usynlige ved at synsbildet av dem blir avbøyet, slik også deres fartøyer rent magnet-teknisk kan usynliggjøres. Men nok særlig underjordiske baser, dypt inn i fjellet, og uten ytre inngangsporter, da de teleporterer fartøy og mannskap rett inn i basen.

 

 

I denne tiden, på 1600 tallet, innspilte de også det tyske språk inn i spesielle språkkomputere, og via disse fikk Semjase - mer enn 300 jordår senere - innpreget og lært det tyske språk som hun brukte i kommunikasjonen med Meier. Men da hun nettopp hadde lært det tyske språk fra 1600-tallet, bød det iblant på problemer å forstå Meiers moderne sveitsertysk.. Spesielt slang og vitser som han flittig omga seg med, kunne hun i begynnelsen vanskelig "ta".

Kontakten til nettopp Meier - var altså slett ikke tilfeldig, men nøye planlagt i årtusener før den ble etablert. I det følgende vil det da gjengis hvordan disse innledende og tidlige kontakter ble gjennomført.

Eduard Albert Meier ble født den 3.feb.-37 i Bulach ved Konstanz i Sveits, og vokste opp med sine foreldre i denne lille landsbyen i et krigsherjet Europa. Hans fødsel var som alle andre - ingen tilfeldighet - men et ledd i en Pleiadisk hjelp til Jorden, ved å bringe kosmisk innsikt til denne klode, som samme Pleiadere fortalte at de hadde kolonisert i fjern fortid. Denne Pleiadiske rase hadde for 40.000 år siden opplevd den samme overgang som Jorden nå skal gjennom i den planetære evolusjon. De vokste naturlig - mettet av krig og ødeleggelse - ut av det intelligente dyrerike, og fikk slik kontroll over de krigerske krefter i sin sivilisasjon, og en virkelig høyintellektuell og åndelig utvikling begynte gradvis å utfolde seg. Etter et kosmisk foreldreprinsipp, så de det som sin naturlige plikt å forsøke å hjelpe sine noe yngre "kosmiske søsken" på denne Jord, som deres og våre forfedre jo hadde "fremavlet" rent kroppslig sett. (det inkarnerende sjels/bevissthets - aspekt kan jo ikke lages/manipuleres - da det er evigværende).

Meiers fysiske inkarnasjon her var et redskap Erra-Pleiaderne hadde planlagt å benytte i denne misjon. De forutså, - ja viste - hvilken krise som ville manifestere seg her i dette århundre og inn i det neste, ut fra evolusjonen og ut fra den kosmiske bevegelse som dette solsystem gjør inn i et makrokosmisk strålingsfelt som i astrologiske formuleringer kalles Aquarius. Dette bevirker helt nye energier og innflytelser over Jorden, som radikalt vil forandre livet på denne klode.

 

Oppvekst og det første møte.

 Unge Eduard Albert opplevde allerede som femåring - om morgenen den 2.juni 1942 - et lys som fløy over hans hjemsted, og dette lys ble snart til et 300 meters sirkulert fartøy. Hans far fortalte ham at det var et av Hitlers hemmelige våpen, men Eduard følte at dette ikke var riktig. Hans logikk sa ham at dette fartøy var langt overlegent de tyske og amerikanske fly som stadig overfløy området, og måtte ha en annen opprinnelse.

Han sier selv om dette: "Min fars svar viste jeg allerede da - med bare fem år på baken - var ganske utilfredsstillende og altfor fantastisk. Delvis ble vår by stadig overfløyet av tunge, umoderne amerikanske bombefly, og delvis kom det ofte tyske Stukas og andre jagerfly som passerte over den nærliggende grensen. Disse var etter min bedømmelse alle sammen like primitive som "amibomberne", som ofte ble nedskutt direkte over vår by av det sveitsiske luftvernet".

Noen måneder senere fikk han en klar stemme i sitt indre som guidet og underviste ham. Men da han ikke fikk forståelse for sine opplevelser hos sine foreldre, oppsøkte ham den lokale prest, som - ikke tilfeldig -var innvidd i åndelige prinsipper. Han kunne berolige unge Meier med at han slett ikke var iferd med å bli gal. Han mente at den indre guiding nok hadde forbindelse med hans syn av det store lysende fartøy.

Stemmen som etterhevert identifiserte seg som Sfath fortsatte å veilede Eduard med bl.a om hvordan han senere i livet ville spille en stor rolle i en bestemt misjon. I november -42 ble han av den indre stemmen ledet til et bestemt sted i den nære skog, hvor den første direktekontakt skjedde. Et pæreformet fartøy landet, og ut steg en gammel mann som unge Meier mente måtte være 90 år gammel, men han fikk øyeblikkelig tillit og trygghet hos denne tilsynelatende svært så jordiske gamle mann. Han ble tatt med på en flytur med fartøyet, og vist og forklart flere ting som han i sitt unge sinn enda ikke fullt ut forsto. Han fortalte ham bl.a. at han hadde reddet hans liv fra en meget alvorlig sykdom som spedbarn, da han grep inn mens babyen Eduard Albert var i koma og døden nær. Han spurte senere sin mor om dette, som meget overrasket kunne bekrefte hendelsen. .......hvordan kunne han vite dette?

Sfaths' stemme fortsatte, samtidig som han også fikk undervisning hos den innvidde lokale prest. Dette gjorde det vanskelig for ham å tilpasse seg den vanlige skole, hvor han ble mobbet da han skilte seg sterkt ut fra flokken - men han klarte ikke å forsvare seg. Derfor var han stadig fraværende fra skolen, men undervisningen fra Sfath fortsatte i felter som han enda ikke kunne dele med andre.

 

Andre fysiske møte med Sfath 

Sommeren 1944 ble den unge utvalgte igjen ledet til et fysisk møte i skogen, hvor han ble tatt med høyt over Jorden, og fortalt videre om sin misjon og om fremtiden. Sin unge alder tiltross, ble han bedt om å foreta et valg om å fullføre eller avbryte den plan som var lagt. Sfath fortalte ham at han ville virke som hans lærer inntil 50-tallet, da en annen - fra en høyere livsform - ville overta. Han ble fortalt at krigen ville bli avsluttet den 6.august neste år med en begivenhet som var lik den som utslettet Sodoma og Gomorra!!

 

Kontakten til Sfath opphører men Asket overtar. 

Barnet Eduards åndelige bevissthet ble voldsomt ekspandert i disse kontakter til Sfath, som fortalte ham at hans nye åndelige evner var åpnet for at de skulle tjene hans misjon. Kontaktene fortsatte videre utover på 40-tallet, men på Eduards 15 årsdag den 3.2.53 hørte han Sfaths stemme for siste gang, men kun timer deretter kom en ny annerledes, myk, harmonisk og vis stemme inn i hans bevissthet. Denne kalte seg for Asket, og skulle virke som hans nye lærer.

Gjennom de neste tre år ble han guidet telepatisk av Asket, og hjulpet gjennom mange av livets harde prøver og vanskeligheter. Han hadde alltid følt seg som en fremmed i denne verden, og gjennom noen visjoner fikk han glimt av sine fortidige liv, og også etterhvert evner til å sanse klarsynt - men dette var opplevelser han holdt for seg selv. Men på et tidspunkt fortalte han om sine ET-venner, og dette medførte bl.a. at han for en kort tid ble klinikken til psykiatrisk observasjon. Husk dette var i det konservative Sveits på 50-tallet! Herfra klarte han dog å rømme, og flyktet da over til Frankrike, hvor han søkte tilflukt i de fremmed-legionære styrker for en tid. Han minnes denne tiden som en "innvielses-test i de syv helveter", hvor han mer enn en gang så døden i øynene. Han søkte tilbake til Sveits og ble igjen for en tid innesperret på Rheinau.

 

Hans første møte med Asket. 

På sin fødselsdag den 3.feb.-56, ble han telepatisk ledet til et fysisk møte med sin nye lærer. Klokken to på natten, ble han ledet ut i nattemørket, hvor han speidet etter tegn på den mørke himmel. Ganske snart kom et sterkt lys tilsyne, som snart viste seg å være et fjernstyrt og ubemannet fartøy som landet like i nærheten. Dette bragte ham etterhvert til et sted som han senere oppdaget å være i den Jordanske ørken/ødemark. Her dukket det snart opp et skinnende hvitt lys, som viste seg å skjule Askets skip - som landet. Men han ventet hele 30 minutter før Asket vandret mot ham - med både trygghet og skjønnhet.(Det ble senere forklart at begge disse kontaktpersonene han så langt hadde møtt, tilhørte den opprinnelige Lyriske avstamming - som da også de hvite jordmennesker gjør, og derved med ytterst små detaljer - f.eks. øreflippene - kan utskilles fra vanlige jordmennesker).

Eduard følte øyeblikkelig en merkelig følelse av gjenkjennelse og ren kjærlighet, som han sier han aldri vil kunne glemme. Hun snakket med en myk stemme, som rørte ham dypt. Hennes lange, blonde, skulderlange hår minnet ham om en engel forteller ham. Hun fortalte at hun hadde tilhold i et parallelt univers - DAL universet., og skulle virke som hans lærer og beskytter.

Han ble tatt med i hennes fartøy - som lik de senere Pleiadiske skip - var beskyttet med et magnetisk felt som bøyde lyset rundt skipet, slik at det utenfra var praktisk talt usynlig. Han fikk videre en tur til Egyptens pyramider og ble forklart og vist mysteriene rundt denne. Bl.a. et enormt stort hemmelig rom 300 meter dypt under den store pyramide som rommet et sølvskinnende skip, som han fornemmet hadde vært der i tusener av år!

det lå selvsagt langt dypere enn denne illustrasjonen antyder og muligvis er også dette  avskjermet med  hyperavansert teknikk som romfolket har kjent i urtider.

 

Askets undervisning

 Over de neste to dager ble han intensivt undervist i en del grunnleggende kunnskap - her er essensen av Askets tale til den spesielle unggutten Eduard:

1. "Skapelsen" er livets grunneleggende fundament, og årsaken til livets eksisets.(Det skal her bemerkes at ordet Skapelse (Schøpfung på tysk) hos de Pleiadiske kontakter brukes synonymt med det som i åndelig litteratur ellers omtales som Gud eller Guddommen. Ordet Gud mener de i den grad er misbrukt og mistolket, og opprinnelig innført av Arus som ønsket å bli tilbedt. De foretrekker å bruke det nøytrale begrep "Skapelsen" eller altså "Schøpfung" på tysk - et språk som kontaktpersonene behersket rimelig godt. De forteller at å lære et fremmed språk for dem, kun tar få dager - med hjelp av de avanserte tekniske hjelpemidler de har til å prege det inn i dagsbevisstheten - nærmest like enkelt som vi kan laste "kunnskap" inn i datamaskinenes kunstige hjerner).

2. I Skapelsens (Guds-)-kraft, oppfyller vi vår livsoppgave, fordi Skapelsen er livet og alt som eksisterer. (utgivers utheving).

3. Askets hjemverden er DAL-universet - i et system kalt Akon. De er kjent som "Timers".

4. "Vårt univers er et parallelt univers til deres og i et tilsvarende plan".

5. "Vi kom inn i dere univers for 3300 år siden i hensikt av utforskning".

6. "Vi oppdaget deres system og var istand til å spore deres forgjengere til "ringtåken" (Lyren). Disse forgjengere bor ikke lenger der, men i området kalt Pleiadene".

7. Du, Eduard Meier, er en sannhetens budbringer - slik mange før deg har vært. For å fullføre din misjon, må du bli større i åndelig innsikt enn alle andre jordmennesker.

8. Du ble satt under beskyttelse fra før du var født - slik alle sannhetens budbringer blir.

9. Om en tyve års tid vil du skrive et stort sannhetens arbeid for å lede menneskeheten inn i vannmannens tidsalder.

10.Som en høyere utviklet livsform, har vi oppdaget mange ting som må forandres i din verden.

11.Religionene kontrollerer og slavebinder altfor mange mennesker - slik at de ikke tar ansvar for seg selv.

12.Nesten alle regjeringer er kontrollert og influert av religionene.

13.Intet annet sted i Universet har vi funnet de religiøse forestillingene i den grad ute av virkeligheten og med slik en makt som på Jorden.

14.For lenge siden gikk en planet kalt Milona (Maldek) rundt solen i den bane som Mars nå går. En gigantisk krig på planeten medførte dens totale destruksjon. Denne eksplosjon på Milona gjorde at Mars' bane ble forandret inn i den bane den nå følger. Det er viktig at Jordens menneskehet ikke forårsaker det samme, da det i dette system er kjempeplaneter med enorme gravitasjonskrefter, som kunne sette hele systemet ut av spill, og også nabosystemer.

15.En utenomjordisk rase skjuler seg (i de kjempemessige hemmelige rom-) under pyramiden, (på denne tiden - på 50-tallet, men er ut fra senere opplysninger nå fordrevet fra Jorden av bl.a. Erra-gruppen). De utøver religiøs villedning med sterke åndelige krefter, stimulerer fram (religions-) kriger, og har som mål å oppnå kontroll over Jorden. Skipet han ble vist var deres, og hadde vært skjult der i årtusener.

Meiers kontakt med Asket sluttet her, og han fortsatte og studere menneskeheten og livets lære gjennom en reise til India. På denne reise kom han også ut for en bussulykke i 1965, som medførte at han måtte amputere venstre arm, samtidig som dette også gjorde at man senere ikke så lett kunne beskylde ham for - med kun en arm - å ha arrangert, filmet og fotografert ufo-modeller. Men nettopp dette ble han selvsagt beskyldt for av de mange som alene fokuserte på "sakens" ytre. Altså av de etterhvert mange som ikke var istand til å følge den åndelige- og historiske undervisning som fremkom av disse kontakter.

Han møtte sin kone i Grekenland, og sammen dro de tilbake til Sveits. Han viste at han senere ville bli kontaktet av Pleiadere (- han trodde det skulle skje i 76, men kontakten ble åpnet i januar-75).

 

   

Kontakten til Semjase og Erra-gruppen. 

Meier skilte seg naturlig nok betydelig fra de øvrige beboere i den lille sveitsiske landsbyen Hinwil, som ligger i nærheten av de vakre alpene. Her bodde den enarmede og derav uføretrygdede Meier med sin familie i et gammelt trehus januar 1975. Han hadde bare fått med seg delvise 6 års skolegang og måtte spe på sin snevre trygd med forskjellige småjobber - bl.a. som nattevakt på en lokal fabrikk, - en jobb som hadde gitt ham bæretillatelse for skytevåpen. Naboene betraktet ham med stor skepsis, og kunne i liten grad følge ham i hans utleggninger av dype filosofiske og åndelige spørsmål. Familien skilte seg ut, og ble et yndet mål for sladder og baktalelse.

Når det gjelder kontakten til Semjase og Erra-gruppen, så forteller Meier her selv om hvordan denne siste kontaktfase startet:

"Klokken var 13.00 på tirsdag den 28.januar 1975. Jeg var sysselsatt med forsøk på å spille inn lyder fra "andre verdener" på bånd. Dette var forsøk, som jeg hadde holdt på med i måneder, men det forble forsøk uten fremgang.

Men allikevel hadde jeg lykken med meg denne dagen - den 28. januar 1975 - men på en helt annen måte. Noe alldeles nytt og fremmed inntraff. Noe som jeg ikke hadde trodd skulle hende allerede nå, men først om et år.

Som ved et trylleslag var jeg bevisst om at jeg skulle lytte spent etter noe inne i meg selv. Langsomt begynte jeg å oppfatte. Ut av det tåkete og dunkle, krystalliserte det seg ut ord, og derved fremmede tanker, som ble begripelige. Nå skjerpet jeg oppmerksomheten. Det jeg hørte låt fredelig og føltes meg kjent - tross det fremmede opphavet. Helt plutselig begrep jeg hvordan denne type av symbolske bilder og ord skulle tolkes. Således ble det formidlet en mystisk meddelelse, nemlig at jeg skulle dra ut, men ta med meg et kamera. Jeg lyttet til oppfordringen uten å tvile eller stille noen spørsmål, og uten å vite hvorfor. Skjønt påkallelsen kjentes som en befaling; den tvang - på en måte - men med varsomhet.

Så jeg tok mitt enkle kjøretøy - en sykkel med hjelpemotor - og dro hjemmefra. Uten noe egentlig mål, tenkte jeg. Men allikevel styrt mot en bestemt plass, som det senere skulle vise seg.

Jeg for tvers igjennom landsbyen på ulike gater, og nådde snart ut til de frie landområder. På kryss og tvers gjennom skoger og daler gikk ferden. Til slutt var jeg fremme ved et ubebodd område, - naturvernet.

På en åkervei stod en stor langtrailer med beholdere på vognen. Sjåføren forsvant nettopp inn i den nærliggende skogen, der han tydeligvis hadde noe å utrette. Den store lastebilen interesserte meg, så jeg stoppet opp og kikket på den nøye fra alla hold. Etter nummerskiltene var det en tysk lastebil. - Et raskt blikk på klokken. Den var 14.12. - Jeg hadde allerede kjørt en hel time.

Nettopp i dette øyeblikk hørte jeg en myk, og liksom bekjent surring i luften, derfor tittet jeg opp mot den skydekkede himmelen. - Det jeg så fikk meg til å tro at jeg drømte, selv om slikt var velkjent for meg allerede fra min tidligste barndom. Jeg hadde faktisk regnet med å få se hva jeg nå så, men - som sagt - ikke før om ett år.

Som skutt ut av skyen styrtet det ned et objekt. Det minsket direkte sin hastighet, og fra kanten av skogen - 350 meter lengre borte - nærmet det seg nå langsomt i en kurvet bane. Dens hvinende lyd forsvant plutselig når objektet minsket farten. Det fløy nå helt lydløst, og jeg kunne tydelig se dets form. Objektet var uten tvil diskosformet, med likesidet over- og underside. Overdelen var dog litt større enn underdelen, og der fantes det røde rektangler, om jeg ikke tok feil.

Hurtig fikk jeg opp kameraet og siktet - for jeg visste av erfaring at her gjaldt det å om å være rask, om man overhodet skulle få noe på filmen.

- Sjelden kan disse objekter fotograferes. Det skyldes deres vanligvis enorme hastighet, og deres evne til plutselig å forsvinne. Lykkes man med å få noe på filmen, så blir det for det meste i form av utydelige skygger. Så jeg tok altså lynhurtig det første bildet - nøyaktig klokken 14.15. Da var objektet på bare 150 meters avstand fra meg, og det fløy også omtrent i 150 meters høyde. Men bare en brøkdels sekund etter bildeeksponeringen fløy objektet vestover enormt hurtig, og da var hviningen der igjen. Straks kom den flyvende tingen tilbake med en enorm hastighet. Den nesten bråstoppet over lastebilen i cirka 100 meters høyde, og den hvinende lyden opphørte.

Nøyaktig 44 meter fra lastebilen - det målte jeg senere når jeg tok det andre bildet. Men nettopp som jeg hadde trykket av, gjorde objektet et rykk bakover, og det ble igjen stående stille i luften bak lastebilen - på bare 50 meters avstand og 100 meters høyde.

Nå kunne jeg alldeles tydelig se og forstå hva slags objekt det var spørsmål om. Med absolutt sikkerhet var den flyvende anordningen ikke av jordisk opphav, men måtte være et utenomjordisk romskip, skjønt enda så lenge fortsatt en UFO for meg. Et uidentifisert, flyvende objekt, av ukjent opprinnelse - eller en "flyvende tallerken" som disse ting vanligvis, og litt uhøytidelig kalles.

Det så ut som om skivens underside skulle vibrere veldig kraftig - som om den var levende. Det syntes meg som om små bølger hela tiden langsomt løp frem på undersiden. Bølgene fikk skipet til å virke veldig gammelt og utbrukt - nesten som en slitt vaskefille.

Disse bølger var ikke av en regelmessig eller bestemt form. De virket fremmede som energi. Fast materie syntes tåkete og uklar, sett gjennom strålingen fra disse bølger. Lastebilen f.eks., så plutselig ut til å være innhyllet i luft som dirret av hete. Jeg så den ikke bare veldig tåket og uklart, men også dessuten plutselig mye lengre bort enn UFO'en, som dog i virkeligheten befant seg bak lastebilen, omlag 50 meter. Det så altså ut som om fartøyet nå var helt nære, og bilen beliggende veldig mye lengere borte - men slik var det jo ikke.

Når jeg tok det andre bildet var klokken 14.18. Etter å ha stått stille i luften, dro nå fartøyet igjen avsted, østover. På skrå opp mot himmelen forsvant det iblant skyene. Jeg hørte igjen den hvinende lyden, men nå avtok den hurtig, og igjen var alt stille.

Jeg gikk til mitt kjøretøy, som jeg hadde forlatt litt avsides. Jeg startet mopeden og dro tvers over engen mot den begynnende skogen, østover. Foran denne utbredde seg en delvis våtmark. Vel 250 meter fra denne stilte jeg fra meg mopeden og gikk videre til fots.

Nedsunket i tanker, og derfor ganske uinteressert, så jeg at lastebilen - nå på 500 meters avstand - kjørte avsted. Føreren hadde tydeligvis kommet ut fra småskogen. Når lastebilen var forsvunnet, fantes ingen annen enn meg selv i disse øde omgivelser. Bare naturens egne lyder kunne nå høres. I skogslysningen - et par hundre meter lengre bort - beitet fredelig fem rådyr, mens noen korper gav seg i kast med en rovfugl høyt oppe over graner, bjørker og kratt. Men så sluttet de helt uventet å plage sitt offer, og forsvant lydløst vekk.

Men ved bondegården - 300 meter borte - begynte en bundet hund å bjeffe, som om den plutselig var blitt oppmerksom på noe. Korpene forsvant over skogens tretopper, og jeg hadde mistet dem av syne. Men selv de fem rådyrene hadde blitt urolige. De hevet sine hoder, og speidet rundt omkring, før de sprang avsted.. Det bar ivei ut fra skogen og inn på det åpne området. De passerte ikke langt fra meg, mot et sydligere skogsområde - der de forsvant inn. Noe hadde tydeligvis skremt opp rådyrene, men meg var det ikke.

Det gikk ett par minutter - så hørte jeg igjen den kjente hviningen og faktisk - fra øst kom igjen Ufo'en ut fra skybanken. Over skogen minsket hastigheten brått. Lyden opphørte igjen. Nå forstod jeg anledningen til korpenes og rådyrenes flukt. Med sine følsomme sanser hadde de langt tidligere oppfattet at Ufo'en nærmet seg, og flyktet bort i vill panikk.

Helt langsomt gled nå objektet fram over skogen - mot det åpne området og senket seg nedover - men meget langsomt. Hurtig fikk jeg opp kameraet og tok et nytt bilde - den tredje - klokken var 14.31. Et minutt senere lyktes det meg å ta det fjerde bilde, fra omlag 180 meters avstand. Nå kunne jeg se, hvordan Ufo'en senket seg ytterligere ned. Til slutt landet den mykt på markens eng, helt lydløst, ettersom surringen hadde opphørt.

Uredd og nysgjerrig som jeg er, sprang jeg straks etter landingen fram imot Ufo'en, for å se den på nærmere hold, og om mulig å fotografere den. Men omtrent 100 meter foran den ble jeg hindret av en enorm kraft. Det var som å løpe mot vinden i en lydløs storm, eller mot et frastøtende magnetfelt. Med all kraft forsøkte jeg å kjempe meg frem. Det gikk faktisk - men bare et par meter. Igjen ble motkraften overmektig. Så jeg satte meg ned på marken for å ha objektet under oppsikt, og for å vente på hva som nå skulle hende.

Og jeg hadde ikke regnet feil, for i løpet av mindre enn ett minutt - skjedde dette: Fra Ufo'ens bakside steg en skikkelse fram - utvilsomt et menneske, iført en eiendommelig, men for meg ikke helt ukjent kledning. En romdrakt, som liknet de, som jordiske astronauter benytter. Dog ikke så tung og uhåndterlig, som de jordiske - men enkel og lett - det så jeg straks. Egentlig lignet drakten mest en overall i grå farge. På kort avstand så den ut å være gjort av elefanthud - ihvertfall så langt jeg kunne huske huden på den elefant i Afrika, som jeg til og med var framme og følte på, og jeg har også sett dem i zoologisk have i Sveits.

Denne spesielle drakt fulgte kroppens konturer, men virket meget solid. Rundt halsen gikk en ring, som trolig tjente som feste for en hjelm, som UFO-nauten ikke hadde på nettopp nå. Tydeligvis var den Jordiske atmosfæren slik at den passet dette vesen. Hodet var altså bart, og uten å behøve å tvile, kunne man avgjøre at det her dreide seg om en kvinne, eller ganske enkelt ei jente.

Hennes ansikt tydet på et fritt og åpent menneske. Det syntes ingenting overmenneskelig, spøkelsesaktig eller "åndelig". Hun så ut å være bare et normalt menneske, uten superegenskaper og uten superskjønnhet. Hun var ikke overjordisk skjønn - selv om religiøse UFO-fanatikere og de som gjerne vil komme i kontakt med utenomjordiske, gjerne tror de er det. Det var bare et helt normalt, kvinnelig levende vesen - skjønt av en utenomjordisk menneskerase, som jeg allerede tidligere hadde kommet i kontakt med.

Hun gikk også som en helt vanlig kvinne, men raskere, sikrere og mer grasiøst enn våre jordiske kvinner. Langsomt kom dette vesen fram imot meg, grep tak i min arm, og dro meg opp. Jentas grep var mykt, men bestemt, men dog veldig behagelig, og det overførte en slags trygghetsfølelse. - Med langsomme steg gikk vi til mitt kjøretøy, der vi begge ganske enkelt satte oss ned i det tørre gresset.

Igjen begynte ufo-kvinnen å tale til meg på perfekt tysk, men med en eiendommelig brytning. Innledningssamtalen ble kortvarig, men etterfølgende forklaringer tok lengre tid. - Så etter litt vendte kvinnen igjen, forsvant inn i Ufo'en og fløy ivei. I løpet av noen sekunder hadde hun forsvunnet ut av syne - inn mellom skyene.

Hun hadde forlatt meg klokken 15.51, og rett etter skipets start kl. 15.58 tok jeg ytterligere noen bilder fra omlag 185 meters avstand. Jeg syntes å det var interessant å observere at kort etter at skipet hadde startet, ble landskapet under og på siden innhyllet i et slags varmeflimmer. På den måten ble omgivelsenes og buskenes konturer innhyllet i et skimmer - ja i et merkelig fargespill, som åpenbart kom fra en slags stråling fra skipet.

Selv avstander så annerledes ut, og alla proporsjonene virket å være forvridde, noe som jeg også syntes, når jeg tok mitt andre bilde. Nå, når stråleskipet startet var det enda lettere å se, og jeg kunne med sikkerhet avgjøre, at strålingen hadde en blårød fargetone. Det fremgikk også tydelig av det femte bildet, når jeg gransket det nærmere.

Når jeg hadde tatt ytterligere noen bilder, dro skipet avsted over grantoppene - nordover. Mens det enda var nære - bak trærne - tok jeg den siste bilde-eksponeringen. Filmen var nå oppbrukt. Sekunder etter var hviningen der igjen, og stråleskipet skjøt i vei loddrett oppover - utrolig hurtig, for til slutt å forsvinne ut av syne for meg........

 

Dette var Meiers første møte med Semjase, og dette første møtes samtaler og undervisning kan finnes gjengitt i svensk oversettelse på internett-adr.  http://www.semjase.net  og mer på svensk på http://se.figu.org/index.html

 engelsk på http://galactic.no/rune/indexsemjase3.html eller enda mer info på:

 http://www.futureofmankind.co.uk/Billy_Meier/Main_Page

 

På denne nettadresse finnes referater av 26 Semjase-kontakter, i en stoffmengde tilsvarende ca.300 A4 sider. Dette kontaktstoff i svensk oversettelse kan også videreformidles via tilsendt cd i format Word 7

fra besøk hos Edv.Billy-Meier påsken 09- der JanFrodeH fikk mange spennende dager og masse skjedde vist på "innsida" som han fortalte da han refererte dette til meg/rune i mai09.

Youtubevideo on how CIA overlooked and had a very close watch  at the meiercase, while ridiculing it outward- Wendelle talking.


LINKER MED MER INFO:

NEW2012  audiobook mp3 in english on the case; Light Years: An Investigation into the Extraterrestrial Experiences of  Meier + all the rest files of audiobook

fra boken GUDENE KOMMER TILBAKE ( LIGHYEARS av Gary Kinder)

mer fra disse kontakter 

mer om den fjerne maktkampen om jorden

MEIRES EGNE SIDER PÅ http://figu.org/

ellers: FRA BOKEN "JORDENS FJERNHISTORIE I NYTT LYS"

mer om den fjerne kolonisering fra nyere Meierkontakter fra -95

enda mer i boken UFOCONTACT FROM THE PLEIADES

MIN RAMPASIDE - TIDLØS VISDOM OG INNSIKT - Rampa kom med opplysninger om bl.a. jordens historie som sterkt sannsynliggjorde riktigheten i Semjases forklaringer på mange områder

repotids of the inner earth- a case from sweden audio and txt-read

tilbake til hovedside