Bible-ufo-connection

 

on english about TJ

hele denne Talmud Jmmanuel i word for utskrift i to spalter - her nedlastbar i winzip- 153kb

hele denne Talmud Jmmanuel i word upakket- her i word og 650kb

Talmud

JMMANUEL engl.link | online-video-lecture | this lecture in mp3 | mp3Part2

downloadable TJ found  on plain2.tripod.com/tj.txt

link to english channeled version of talmud J. - this is not accepted by Meier - but it seems quite paralell to Meiers translated version  when compared and I think it seems credible - here it can  be downloaded in zip or can be red side for side on link here

lette-lese-tips:

NB - på den eng. Talmud J.side fra Deardorff med liten tekst i hele bredde bør man huske på å klikke i feltet som vist på skisse over ved A i øvre høyre hjørnet og så peke på gjenselinja B og trekke dra innover/snvre for slik å lette lesbarheten betraktlig
 



bildet av kunstneren Aert de Gelder: Jesu dåp (fra 1710) viser at han er blitt inspirert til å male bildet med en "ufo" over

 
ONLINE- video på temaet om Jmmanuels reise til østen:

ONLINE- video on the  theme on Jmmanuels travel to the East:   | more

sound of this video above in mp3 for pocketMp3Listen

part2 of the mp3file above

 

bilde av Meier og Isa Rashid t.v fra -63 da skriftrullene ble funnet etter at de var blitt telepatisk guidet til stedet av Erra-pleaiderne

Innledning

 

Etter følgende skrift, var den historiske Jesu far - Gabriel – en av "himmelsønnene". Gabriel - var altså en av de Pleiadiske "overvåkere" fra et noe høyere kosmisk utviklingstrinn – som tilhørte jordmenneskets kosmiske ledere, hvis oppgave det var å veilede den enda umodne menneskehet ut av det kosmiske mørke  som var meget framherskende for 2000 år siden. Disse overvåkere fulgte hele tiden profeten mer eller mindre skjult i "det metalliske lyset" som fartøyene benevnes her i dette skrift.

Etter dette skrift var Jesu virkelige navn Jmmanuel – slik man også kan lese i Matteus 1-23. Disse skriftruller ble funnet i et godt skjult gravkammer av en gresk-katolsk prest i 1963 – men denne presten ble senere snikmyrdet, da han fikk skylden for at dette skrift kom frem i lyset. I virkeligheten var det Pleiaderne som telepatisk ledet denne presten til gravkammeret, og de samme ledet ham senere telepatisk i kontakt med Meier.  Det var Meier som oversatte dette herværende materialet til tysk. (Fra Gresk.)

Denne kilde – Talmud Jmmanuel - forteller at disippelen Judas ikke var forræderen slik det fremstilles i Bibelen, men den eneste skriftlærde av disiplene, som skrev bl.a. dette ned. Den Judas som bibelen beskriver – som angav Jmmanuel/Kristus - var sønn av farisèeren Simeon – med det virkelige navn "Juda Iharioth" – og ble ut fra denne navnlikhet bevisst sammenblandet med den skriftlærde disippelen Judas. Samme Judas ble senere frastjålet sine nedtegnelser, og det var disse stjålne dokumenter som dannet grunnlaget for de senere evangelier.

At denne historie kan være mer enn bare tomme påstander viser også sterke paralleller i denne fortelling til de granskninger rundt Jmmanuel/Jesus som er beskrevet i bøkene: "Jesu lebte in Indien" av Holger Kersten, "Issa" av Nicolaj Notovitj, "Christ in Kashmir" av Mohammed Yasin, "Gåder omkring Jeso liv – før og etter korsfestelsen" av Kirsten Bang, Dänikens bok "reisen til Kiribati"(s.171-187) Rampas bok "eremitten" -  og ellers opplysninger fra "Dødehavsrullene", m.fl.

 

Talmud JMMANUEL

 

Læren om Jmmanuel - i Det Nye Testamente kalt Jesus Kristus

(Jmmanuel var Jesu virkelige navn – se Matteus 1-23)

 

Oversettelse i flere ledd fra den arameiske originalskrift, som ble nedskrevet av Immanuels disippel Judas Iskarioth. Den ble funnet år 1963 i Jmmanuels(Immanuels) virkelige gravplass.

 

JMMANUELS TALMUD

Av Judas Iskariot

 

KAPITTEL 1

Immanuels slektstavle

  1. Dette er boken og hemmeligheten om Immanuel, som betyr "Gud er med oss", som er sønn til Josef, som var sønn til Jakob, en sen etterkommer til David, som var avkom til Abraham, hvis slekt går tilbake til Adam, den jordiske menneskerases far, som var født av Semjasa, leder for himmelsønnene, som er vaktengler hos Gud, den store herskeren over de fra fjernt hitreiste.
  2. Semjasa, himmelsønnen og vaktenglen hos Gud, den store herskeren over de som fra det fjerne har reist hit gjennom universums vidder, fødte med en jordisk kvinne - Adam, den hvite menneskeslekts urfar.
  3. Adam tok seg en jordisk kvinne og fødte Seth.
  4. Seth fødte Enos
  5. Enos fødte Akibeel
  6. Akibeel fødte Aruseak
  7. Aruseak fødte Kenan
  8. Kenan fødte Mahaleel
  9. Mahaleel fødte Urakibarameel
  10. Urakibarameel fødte Jared
  11. Jared fødte Henoch
  12. Henoch fødte Methusalah
  13. Methusalah fødte Lamech
  14. Lamech fødte Tamiel
  15. Tamiel fødte Danel
  16. Danel fødte Asael
  17. Asael fødte Samsaveel
  18. Samsaveel fødte Jomjael
  19. Jomjael fødte Turel
  20. Turel fødte Hamech
  21. Hamech fødte Noah
  22. Noah fødte Sem
  23. Sem fødte Arpachsad
  24. Arpachsad fødte Batraal
  25. Batraal fødte Ramuel
  26. Ramuel fødte Askeel
  27. Askeel fødte Armers
  28. Armers fødte Salah
  29. Salah fødte Eber
  30. Eber fødte Peleg
  31. Peleg fødte Regu
  32. Regu fødte Serug
  33. Serug fødte Araseal
  34. Araseal fødte Nahor
  35. Nahor fødte Thara
  36. Thara fødte Abram
  37. Abram fødte Isaak
  38. Isaak fødte Jakob
  39. Jakob fødte Juda
  40. Juda fødte Anani
  41. Anani fødte Ertael
  42. Ertael fødte Perez
  43. Perez fødte Hezron
  44. Hezron fødte Ram
  45. Ram fødte Aminadab
  46. Aminadab fødte Savebe
  47. Savebe fødte Nahesson
  48. Nahesson fødte Sahna
  49. Sahna fødte Boas
  50. Boas fødte Obed
  51. Obed fødte Jesse
  52. Jesse fødte David
  53. David fødte Salomo
  54. Salomo fødte Asa
  55. Asa fødte Gadaeel
  56. Gadaeel fødte Josaphat
  57. Josaphat fødte Jora
  58. Jora fødte Armeneel
  59. Armeneel fødte Usia
  60. Usia fødte Jothan
  61. Jothan fødte Gadreel
  62. Gadreel fødte Ahas
  63. Ahas fødte Itiskia
  64. Itiskia fødte Manasse
  65. Manasse fødte Amon
  66. Amon fødte Josia
  67. Josia fødte Jojachin
  68. Jojachin fødte Sealthiel
  69. Sealthiel fødte Jequn
  70. Jequn fødte Serubabel
  71. Serubabel fødte Abiud
  72. Abiud fødte Eliakim
  73. Eliakim fødte Asor
  74. Asor fødte Zadok
  75. Zadok fødte Achim
  76. Achim fødte Eliud
  77. Eliud fødte Eleasar
  78. Eleasar fødte Matthan
  79. Matthan fødte Jakob
  80. Jakob fødte Joseph
  81. Joseph var Marias, Immanuels mors mann, hun som ble havende gjennom en fjern etterkommer til himmelsønnen Rasiel, hemmelighetens vaktengel.
  82. Da Joseph fikk vite, at Maria i hemmelighet blitt havende gjennom en etterkommer til himmelsønnene av Rasiels slekt, se, da tente han av vrede og tenkte overgi Maria, før han ennå hadde giftet seg med henne fremfor folket.
  83. Men mens Joseph så tenkte, se, da åpenbarte seg en vaktengel, utsent av himmelsønnen Gabriel, som Maria var blitt havende med, og han talte og sa:
  84. "Joseph, Maria er deg tiltenkt og du skal være hennes mann. Overgi henne ikke, for hennes livsfrukt er bestemt til å bli noe stort. Gift deg med henne offentlig, så dere blandt folket må være mann og hustru."
  85. Og se, Marias havendeskap inntraff altså 11000 år etter det at himmelsønnen Semjasa hadde født Adam, på det at ordet skulle oppfylles som Gud, herskeren over de fra det fjerne hitreiste, hadde utalt gjennom profeten Jesaja, som sa:
  86. "Se en jomfru skal gjennom en himmelsønn bli havende, enda hun ikke hos folket er blitt forlovet med en mann.
  87. Hennes livsfrukt skal man gi navnet Immanuel, hvilket betyr "Gud med oss", til symbol og til Guds ære, gjennom vilkens kraft og forsyn jorden ble befruktet med intelligent menneskelig liv, gjennom at jordiske kvinner ble paret med himmelsønnene, de som kom langt utefra universum.
  88. Se, Gud og hans følge kom langt utefra, ut fra altets dyp, der de hadde befridd seg fra en hard trelldom, og de skapte til sammen med denne jords kvinner en ny rase og et nytt hjemsted.
  89. De jordiske menneskene bør ære Gud, for se altså: Han er den virklige skaperen av de hvite menneskerasene, og han bør ære tilkomme.
  90. Ved siden av Ham finnes ingen ting av likeverdig form for dette slag av mennesker som er skapt av Ham. Derfor bør dette menneske ikke ha andre guder ved siden av, som har skapt andre menneskeraser på andre steder på jorden.
  91. Ved siden av Gud finnes ingenting av likeverdig form som er verdig å tilbe. Over Ham og hans himmelsønner råder kun all skapelses allmakt: Skapelsen selv, som bør tilegnes høyeste pris og ære.
  92. For se, over jorden hersker Gud, herren over himmelsønnene og denne hvite rases mennesker.
  93. Gud er den som stifter lover for denne menneskerase, og hans ønsker skal oppfylles av både mann og kvinne.
  94. Gud, Herren er storsint i sin kjærlighet, men også fryktelig i sin vrede, om hans lover foraktes.
  95. Således er Marias havendeskap(graviditet) Guds lov, og du, Joseph, må være hennes forlovede mann."
  96.  

     

    IMMANUELS FØDSEL

  97. Men da Joseph så hørte, innså han sin fromhet hos Guds lover, hvorfor han tok Maria til seg, og gjorde henne til sin hustru blant folket.
  98. Men ved den tiden begav det seg, et påbud fra keiser Augustus, at hver og en skulle skrives inn i manntall.
  99. Dette var den aller første manntallskrivningen av dette slaget, og den skjedde ved den tiden, da Cyrenius var statholder i Syria.
  100. Og alle gikk, hver og en til sin by, for å skrive inn seg.
  101. Så begav seg også Joseph fra byen Nazareth i Galilea til sammen med sin Maria til Davids by i Judea som var Bethlehem, ettersom han var av Davids hus og slekt.
  102. For å la seg skrive inn til sammen med sin hustru Maria, som var havende gjennom himmelsønnen Gabriel av Rasiels slekt.
  103. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde.
  104. Men da de ikke fant noe herberge, overnattet de i en stall.
  105. Og Maria fødte sin første sønn i halmen og lindet tøy runt ham og la ham i en krybbe hos buskapen, for det fantes ingen annet rom for dem i herberget.

KAPITTEL 2

 

De vise menn fra øst

 

  1. Da Immanuel var født i stallen i Bethlehem, i herberget i det jødiske landet, ved tiden for Herodes Antipas Tetrach av Galilea og Perea. Se, da kom vise menn fra øst og sa:
  2. "Hvor finnes jødenes nyfødte konge av viishet ? Vi har sett et sterkt lys på himmelen, og hørt en røst som sa:
  3. "Følg lysets hale, for jødenes konge av visdom er født, han som skal bringe med seg stor viten til menneskeheten."
  4. Derfor er vi kommet for å tilbe den nyfødte kongen av visdom.
  5. Han skal eie Guds viishet , og være en sønn til himmelsønnen Gabriel.
  6. Hans viten skal være uten grenser, og hans makt skal råde over menneskets sinn, for at de skal få kunskap og tjene Skapelsen."
  7. Da Herodes Antipas hørte dette, ble han redd og hele Jerusalem med ham, for de fryktet, at det nyfødte barnet kunne utøve en fryktelig makt.
  8. Herodes Antipas lot forsamle alle yppersteprester og skriftlærde blant folket og hørte seg for hos dem hvor denne Immanuel skulle være født.
  9. Og de sa til ham: "I Bethlehem i det jødiske landet, for sånn står det skrevet gjennom profeten Micha:"
  10. "Og du Bethlehem i det jødiske landet, på ingen måte er du den minste blant Judeas byer, for fra deg skal kongen av viishet komme, som fører med seg stor viten til folket Israel, for at de skal få kunnskap og tjene Skapelsen."
  11. Da kalte Herodes Antipas i hemmelighet til seg de vise menn og tok nøye rede på da det sterke lyset med det lange slepet hadde vært synlig på himmelen.
  12. Og viste dem mot Bethlehem og sa: "Begi dere dit og let ivrig etter det lille barnet, og når dere finner det, så la meg få vite det, så også jeg kan komme og tilbe det."
  13. Da de nå hadde hørt Herodes Antipas, gav de seg i vei. Og se, lyset med den lange halen, som de hadde sett i landet i øst, gikk foran dem med en sterkt hvinende lyd, til det stanset opp i Bethlehem, rett over den stall, der det lille barnet hadde blitt født.
  14. Da de så dette ble de veldig glade.
  15. Og de gikk inn i stallen og fant det lille barnet med dets mor Maria og Joseph. Og de falt ned og tilba det, og frembrakte sine gaver, som var gull, røkelse og myrra.
  16. Men igjen lød røsten fra lyset høyt fra oven, og den sa dem, at de ikke skulle vende tilbake til Herodes Antipas, for han hadde onde hensikter mot det lille barnet.
  17. Og de tok en annen vei tilbake inn i sitt land.
  18. Men da de tre vise menn hadde reist, se, da åpenbarte seg himmelsønnen Gabriel for Joseph og Maria og sa:
  19. "Stå opp og ta barnet og dets mor Maria med deg, og flykt til landet Egypt, og bli der til jeg sier i fra. Herodes Antipas tenker nemlig å lete etter barnet å drepe det, ettersom han frykter at den nyfødte kan komme til å utøve en fryktelig makt.
  20. Mens du oppholder deg i Egypt skal jeg sende en budbringer til Herodes Antipas, for å opplyse ham om sannheten."
  21. Og Joseph sto opp og tok det lille barnet og dets mor med seg under natten og steg under himmelsønnen Gabriels ledelse inn i det nedsenkte lyset, som flyktet med dem til landet Egypt.
  22. Og de ble der til Herodes Antipas forandret sin innstilling og kom over sin frykt.
  23. Da Herodes Antipas nå innså, at han ikke behøvde å ha noen frykt for guttebarnet, og at man hadde snakket sant og meget viist til ham, kjente han seg ikke truet i sitt land, og han lovte derfor himmelsønnen Gabriels utsendte, at han ikke lengere skulle forfølge Maria, Joseph og Immanuel.
  24. Men da Herodes Antipas og hans følge hadde kommet på andre tanker, se, da innfant seg igjen himmelsønnen Gabriel hos Joseph i landet Egypt og han sa:
  25. "Stå opp og ta det lille barnet og dets mor Maria med deg og dra inn i landet Israel: De har nå forandret sin tankemåte, alle de som traktet etter barnets liv."
  26. Og Joseph sto opp, tok det lille barnet og dets mor, og gikk på nytt inn i lyset, som hadde vendt tilbake, og førte dem til Israel.
  27. Himmelsønnen Gabriel førte dem tilbake inn i Galileisk land,
  28. Der de slo seg ned i den by, som heter Nazareth, så det skulle bli oppfylt, det som var sagt gjennom profetene: "Immanuel skal kalles Nazarèen."

 

 

KAPITTEL 3

 

Johannes Døperen

 

  1. Ved den tiden kom Johannes Døperen og prekte på Jordans strender ved ørkenens rand.
  2. Johannes Døperen prekte dåpen etter Guds gamle bud, hvor igjennom veien til viten skulle forbredes,
  3. Og at Guds bud skulle følges, ettersom Han var den eneste herskeren over denne menneskerase,
  4. Men over Ham skulle stå Skapelsen, skaperen av verdener, universer og alt levende,
  5. At den kjønnsløse Skapelsen skulle være alle hemmeligheters hemmelighet, døden og livet, lyset og mørket, værende og ikke værende,
  6. Og at Gud, Herren, herskeren over denne menneskerase og de fra det fjerne hitreiste, himmelsønnene, skulle frykte og ære Skapelsen.
  7. Og ut til Johannes Døperen gikk hele det jødiske folk og alt folk i Jerusalem og bekjente seg til kunnskapen om Guds bud, og lot seg døpe av ham i Jordan.
  8. Men han, Johannes bar en kledsel av kamelhår og et lærbelte rundt hoftene, hans føde var gresshopper og villhonning.
  9. Da han døpte mange av folket, kom det også mange farisèer og sadducèer til ham, og de nedverdiget ham med sin ondskapsfulle tale.
  10. Men Johannes Døperen sa: "Dere hoggormers avkom, hvem har fortalt dere, at dere kan unnkomme den fremtidige vreden, når alle deres falske lærer er gjennomskuet?
  11. Se til at dere gjør forbedring som gir ordentlig frukt, og lær ut sannheten.
  12. Vik bort fra deres ulykksbringene falske lære, som dere utøver med arroganse og av maktbegjær og snikenhet.
  13. Tro bare ikke, at dere kan si blant dere selv: "Vi har Abraham til far."
  14. Jeg sier dere: Gud klarer med sin viten og sin kraft vekke opp barn til Abraham ut av disse steiner, for han kjenner Skapelsens hemmelighet.
  15. Allerede er øksen lagt mot treets røtter. Derfor blir hvert tre, som ikke bærer frukt, hogget ned og kastet i ilden.
  16. Dere hoggormers avkom, før to ganger tusen år kommer dere og deres etterkommere, dere som utøver falske lærer i deres arroganse og av maktbegjær og pengelyst, å utslettes og straffes for løgnen.
  17. Når menneskerasen begynner å vite, og skiller agnene fra kornet,
  18. Når man ler av deres falske lærer, og menneskerasen finner sannheten.
  19. Når menneskerasen bygger de syngende lysene og ildvognene, med hvilket også menneskene kan reise ut i himmelrommet, sånn som Gud og hans følge, himmelsønne gjør det,
  20. De, som underviser oss om visdommen og kunnskapen hos Skapelsen,
  21. De, som rådet oss til lyde naturlovene og leve etter dem.
  22. Å dere frafallne, dere hoggormers avkom, vik fra denne plass, for dere er urene og fordømte i deres falske lærer.
  23. Vik fra denne plass, for min vilje rekker bare til for å døpe dere med vann til bot og bedring; men den som kommer etter meg er sterkere enn meg, og jeg duger ikke engang til å ta av ham skoene; denne kommer å døpe dere med åndens kunnskap og sannhetens ild.
  24. Og han har sin skyffel i hånden; han skal feie sin låve og samle hvetet i sitt magasin; men agnene skal han brenne opp i en ild som ikke kan slokkes,
  25. For løgnen motstår aldri sannheten, som utsletter det onde i sin ild."
  26. Men som Johannes Døperen så talte, se, ved den tiden kom Immanuel fra Galilea til elven Jordan til Johannes, så han kunne la seg døpe av ham.
  27. Men Johannes aviste ham og sa: "Jeg skulle behøve bli døpt av deg, for du kan mer enn hva jeg kan, og du kommer til meg?"
  28. Men Immanuel svarte ham og sa: "La det nå skje, for vi er skyldige å oppfylle all rettferdighet, ettersom vi begge er jordiske sønner."
  29. Da tillot Johannes dette og døpte ham.
  30. Og da Immanuel var døpt, steg han straks opp av Jordans vann. Og se, da falt et metallisk lys fra himmelen og senket seg over Jordan.
  31. Og så falt de alle på ansiktet og begravde det i sanden, i det at en røst talte fra det metalliske lyset:
  32. "Dette er min elskede sønn, til hvilket jeg har godt behag. Han kommer å være konge over sannheten, som skal løfte denne menneskerase til kunnskap."
  33. Og se, etter disse ord begav seg Immanuel inn i det metalliske lyset, som under ild og røk steg inn i himmelen og gled bort over det livløse havet, så sangen av det metalliske lyset snart forsvant.
  34. Deretter ble Immanuel ikke mer synlig under førti dager og førti netter.

 

 

KAPITTEL 4

 

Immanuels Arkanum

 

  1. Og fra den dagen oppholdt Immanuel seg ikke lengre blant denne menneskerases menneskebarn,
  2. han sattes ned fra det metalliske lyset mellom nord og vest, der vaktenglene hadde mottatt linjer, for derfor å kunne måle plassen for de utvalgte.
  3. Immanuel ble løftet fra jorden, og ingen viste hvor hen han han hadde blitt løftet opp, og heller ikke hva som hadde hendt ham.
  4. Så levde han førti dager og førti netter mellom vindene nord og vest, da han mottok viishetens arkanum.
  5. Han tilbragte under tiden sine dager hos Guds vise helgen, og hos vaktenglene, himmelsønnene,
  6. Som lærte ham kunnskapens visdom,
  7. Guds herrevelde over denne menneskerase og sine himmelsønner,
  8. Allmakten hos Skapelsen av univers, og
  9. Åndens udødlighet gjennom gjenfødselen.
  10. Der så han også de første fedrene, de hellige fra urminnes tider, som da var denne menneskerases fedre, himmelsønnene.
  11. Derifra gikk han mot nord, bort mot jordens ende, der de metalliske lysene og ildvognene falt fra himmelen eller hvinende for opp, innsvøpt i røk og ild.
  12. Og der så han et stort og herlig under ved hele jordens ende.
  13. Her så han himmelportene åpne seg, av hvilke det fantes tre stykker.
  14. Store som overflaten av det livløse havet ved elven Jordan strålte himmelportene i det lyseste solskinn,
  15. Hvori hele Israels land strålte, levende og virkelig, mennesker og dyr og alt som var der.
  16. Slik forble i denne første himmelport ingen hemmelighet skjult, for solskinnet trengte inn i den minste krok i hver hytte og åpenbarte det aller fortroligste.
  17. I den andre himmelporten hevet det seg mektige fjell, hvis topper nådde inn i himmmelen og forsvant i skyene.
  18. Langt nedenfor lå store mengder dyp snø, og ved dets grense bygde en annen menneskerase med brun hudfarge sine hytter.
  19. Den tredje himmelporten åpenbarte ett land av ufattelige dimensjoner, fjellrikt og med elver, sjøer og hav, der atter en annen menneskerase bodde.
  20. Ikke langt fra disse tre himmelporter var Guds palass oppbygd, til Ham som er hersker over disse menneskeraser og over dem som hadde ferdets langveis fra, himmelsønnene og vaktenglene.
  21. I sitt palass hersket Gud over de tre av Ham frembragte menneskeraser og over sitt følge, himmelsønnene.
  22. Udødlig og urgammel var han av kjempestor vekst, i likhet med himmelsønnene.
  23. I Guds palass åpenbarte seg for Immanuel to meget store menn, hvis like han aldri hadde sett på jorden.
  24. Deres ansikt lyste som solen, deres øyne lignet brennende fakler; og ut av deres munn kom ild; deres kledsel lignet et lag av skum, og deres armer var som gyldne vinger.
  25. De levde i en verden som var deres egen, ettersom denne verden hadde drept dem.
  26.  

  27. Disse begge sjustjernemenn var hellige lærere, til sammen med to mer småvekste menn, som sa de var menn fra Baawi.
  28. De sa: "Mennesker har kommet fra himmelen til jorden, og andre mennesker har blitt hevet fra jorden til himmelen.
  29. De fra himmelen komne menneskene forble på jorden i lang tid og frembragte de intelligente menneskerasene.
  30. Se, de av himmelsønnene frembragte menneskebarn var eiendommelig ulike de gamle jordemennesker.
  31. De var ikke som et jordmenneske, men lignet på barna til himmelens engler og var av et annet slag.
  32. Deres kropp var hvit som snø og rød som en rose, og deres hår var hvitt som ull, og deres øyne var vakre.
  33. Menneskerasene kommer til å beholde arven av denne skjønnhet, og føre den videre,
  34. Men i løpet av århundrer og årtusen kommer de til å slå seg sammen med andre menneskeraser fra jorden og himmelen, slik at de skaper nye menneskeraser og spesielle raser, slik himmelsønnene gjorde med jordmenneskene.
  35.  

  36. Immanuel, du er av visdom, som er født ut av våre ledd, av en himmelsønn,
  37. Med din viten kommer du til å gjøre det umulige mulig og utføre ting, som av menneskerasene kommer å kalles under.
  38. Du kjenner åndens kraft, men pass deg for å misbruke den.
  39. Din visdom, som du har fått gjennom oss, skal være til menneskerasenes beste, men veien dit blir meget vanskelig, både for dem og for deg.
  40. Du skal bli misstolket og fornektet, for menneskerasene er ennå uvitende å henfalne til overtro,
  41. De tror, at Gud er Skapelsen selv, og ikke herskeren over himmelsønnene og disse menneskeraser.
  42. Jordmenneskene pålegger ham Skapelsens Allmakt, og forherliger ham som Skapelsen selv.
  43. Men Gud er menneske liksom alle himmelsønner og menneskeslekter, bare åndelig utrolig mye større enn dem.
  44. Men Skapelsen står umålbart meget høyere enn Gud, Herren over himmelsønner og menneskeraser, for Skapelsen er den umålbare hemmeligheten.
  45. Også deg, Immanuel, kommer de å fornerme som Gud og hans enebårne sønn, og også deg sammenligner de med den hemmelighetsfulle Skapelsen.
  46. Men bekymre deg ikke med disse vranglærer, for det kommer å ta årtusener før denne menneskerases barn kommer til å kunne forstå sannheten.
  47. Det kommer å flyte mye menneskeblod for din skyld, ditt så vel som utallige slektsledds.
  48. Men tross dette må du oppfylle din misjon som viishetskonge, som himmelsønnen Gabriels sønn.
  49. I Guds navn ble den loven stiftet, at du skulle bli født, for at du skal tjene som profet og banebryter for den viise kunnskapen til disse menneskeraser.
  50. Oppfyll din misjon uforstyrrelig, mot all ufornuft og mot alle falske lærer hos de skriftlærde og fariseerne og også mot det tvilende folket.
  51.  

  52. Således kommer det å ta århundrer og to årtusen etter det at du har fullgjort din misjon, før sannheten av din viten, som du har gitt folket, skal innsees og spres av noen menneskebarn.
  53. Ikke før enn ved tiden for de himmelstormende maskinene kommer sannheten å bryte igjennom, og dermed svekkes langsomt den falske lære at du skulle være Guds sønn eller Skapelsen.
  54. Men dette skal altså være den tid, når vi himmelsønner begynner å vise seg på nytt for menneskerasene, ettersom de har blitt vitende og med sin nye makt truer himmelenes system."
  55. Så talte de, himmelsønnene mellom nord og vest, før de førte Immanuel i det metalliske lyset tilbake til Israel, til landet Galilea.
  56. Da nå Immanuel hørte, at Johannes Døperen hadde blitt kastet i fengsel, forlot han byen Nazareth, kom til Kapernaum, som ligger ved sjøen i landet Sebulons og Naptalis og bosatte seg der.
  57. Siden den tiden begynte Immanuel å preke og sa: "Gjør bedring og vend dere mot sannheten og visdommen, for kun de gir livet".
  58. Da Immanuel vandret langs den Galileiske sjøen, så han to brødre, Simon, som kalles Petrus, og Andreas, hans bror, som kastet ut sine nett i sjøen; for de var fiskere.
  59. Og han talte til dem: "Følg meg; jeg vil lære dere kunnskapen og gjøre dere til menneskefiskere."
  60. Øyeblikkelig forlot de sine nett og fulgte etter ham.
  61. Og da han gikk videre derifra, så han to andre brødre, Jakobus, Zebedus sønn, og Johannes hans bror, som var i båten med sin far Zebedus og de reparerte sine nett.
  62. Øyeblikkelig forlot de båten og sin far og fullgte ham.
  63. Og Immanuel gikk omkring i hele det Galileiske landet og underviste i deres synagoger og prekte åndens kunnskap, og botet all sykdom og alle svakheter blant folket.
  64. Og nyheten om ham gjennlød i hele landet Syria. Og de førte til ham alle syke, som var påvirket av mange forskjellige lidelser og plager, de besatte, de gale og de giktiske; og han gjorde dem friske.
  65. Og mange folk fulgte ham fra Galilea, fra de ti byer, fra Jerusalem, fra det jødiske landet og fra andre siden av Jordan.

 

 

KAPITTEL 5

Bergprekenen

 

  1. Men da Immanuel så folket, som fulgte etter ham, gikk han opp på et berg og satte seg; og hans disippler trådte frem til ham.
  2. og han underviste dem og sa:
  3. "Salige er de, som er åndelig rike og som innser sannheten, for livet er deres.
  4. Salige er de, som sørger, for på den måten lærer de å kjenne sannheten, og de skal bli trøstet.
  5. Salige er de saktmodige, for de kommer til å inneha visdommen.
  6. Salige er de, som hungrer og tørster etter sannhet og viten, for de skal bli mettet.
  7. Salige er de, som etterlever naturlovene, for de lever etter Skapelsens plan.
  8. Salige er de, som har ren samvittighet, for de behøver ikke å frykte.
  9. Salige er de, som tror på Skapelsen, for de lyder ikke blint en falsk lære.
  10. Salige er de rettferdige, for dem lyder naturen.
  11. Salige er dere, når mennesker for min skyld og for vår læres skyld håner og forfølger dere og løgnaktig snakker ondsinnet mot dere.
  12. Hver glade og trøstede; livet og det kommende liv skal vel belønne dere. For på samme måte har man forfulgt profetene, som var føre dere.
  13. Dere er jordens salt. Om nå saltet blir kraftløst, hva skal man da salte med?
  14. Dere er verdens lys. Byen som ligger på et fjell, kan man ikke skjule.
  15. Man tenner ikke heller et lys og steller det under en skjeppe, men på en lysestake; så lyser det for alle i huset.
  16. Således skal deres lys lyse for menneskene, så de ser deres gode gjerninger og innser sannheten i deres viten.
  17. Dere skal ikke tro, at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene. Jeg har ikke kommet for å oppheve, men for å fullbyrde og for å vise kunnskapen.
  18. For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ingenting forgå, verken den minste bokstav eller prikk av Skapelsens lov eller naturens lover, inntil alt er oppfylt.
  19. Den som oppløser den minste av lover eller bud og lærer folket vranglærer, han skal kalles den minste; men den som sannferdig sprer ut læren, han skal kalles stor og få motta åndens takk.
  20. For jeg sier dere: Om deres rettferdighet ikke skulle være bedre enn de skriftlerde og farisèerne, da får dere ikke motta åndens og livets takk.
  21. Dere har hørt, at det er sagt til de gamle: Du skal ikke drepe; men den som dreper, han skal være skyldig hos domstolen.
  22. Men jeg sier dere: utøv rettferdighet etter Skapelsens naturlov, så finner dere dommen i logikken.(Merk: Vet ikke om "logikken er riktig å bruke som ord her – den svenske oversettelsen bruker ordet "logiken" - men mangler den tyske/arameiske orginalen å sammenligne med.)
  23. Skyldige er alle, som ikke handler i nødvege eller etter en gitt lovuttalelse, om de dreper eller taler og handler ondsinnet.
  24. Bare om en dom følger Skapelsens naturlover opphøyes den til logikk.
  25. Gi ikke etter for deres motstandre, om dere har retten på deres side og dommeren sannsynlig må beslutte til deres fordel.
  26. Sannerlig sier jeg dere: Dere kommer ikke til å nå rettferdighet før dere selv kan finne den og gjøre dere forstått hos deres neste.
  27. Dere har hørt, at det er sagt: Du skal ikke begå ekteskapsbrudd.
  28. Men jeg sier dere: Den som ligger sammen med en annen enn egen mann eller hustru, han eller henne skal overleveres til domstolen, for det er uverdig mennesket, foraktlig og krenker naturens lover.
  29. Men om ditt høyre eller venstre øye er deg til forførelse, så riv ut det og kast det ifra deg. Det er bedre for deg, at du ødelegger en av dine lemmer, og ikke hele kroppen.
  30. Om en tanke er forførerisk, så utslett den og fordriv den ut av din hjerne. Det er bedre å utslette en forførerisk tanke enn at hele tankevirksomheten skal komme i opprør.
  31. Det er også sagt: Den, som skiller seg fra sin ektemake, skal gi han eller henne et brev om skillsmisse.
  32. Men jeg sier dere: den, som skiller seg fra sin følgeslager, må da være på grunn av utroskap, den bryter ekteskapet. Den som vil gifte seg med en ekteskapsbryter, begår også ekteskapsbrudd.
  33. Dere har videre hørt, at det er sagt til de gamle: Du skal ikke sverge falskt, og du skal holde din ed fremfor Gud.
  34. Men jeg sier dere, at dere overhodet tatt ikke skal sverge, verken ved himmelen, for den er uendelig og umålelig -
  35. ei heller ved jorden, for den er forgjenglig, ei heller ved Jerusalem, for det er en forgjenglig by, bygget av menneskehender.
  36. Ikke heller skal du sverge ved ditt hode, for du kan ikke forandre fargen på et eneste hårstrå.
  37. Sverg ikke heller ved minnet av en person, eller en ting, for de er alle forgjenglige.
  38. Deres tale skal ved hvert tilfelle kun være: Ja, ja eller nei, nei. Alt utenom strider mot lovene.
  39. Dere har hørt, at det er sagt: Øye for øye, tann for tann.
  40. Men jeg sier dere: Øv rettferdighet i henhold til Skapelsens naturlover, så finner dere dommen innenfor logikken.
  41. Gi kjærlighet , der den er berettiget, og straff, der naturloven krever det.
  42. Gi til den som ber deg i ærlighet, og vend deg ifra den, som vil lure deg.
  43. Dere har hørt, at det er sagt: Du skal elske din neste og hate din uvenn.
  44. Men jeg sier dere: Øv kjærlighet og forståelse i henhold til Skapelsens naturlov, så finner dere den riktige handlemåten og den rette forståelsen i logikken.
  45. Gi kjærlighet der den er berettiget, og forakt der naturloven krever det.
  46. Dere bør være kloke og lære dere kunnskapen, for dere skal bli fullkomne i ånden, slik som Skapelsen, som skapte dere.
  47. Dere skal i løpet av kommende liv skolere deres ånd og la den bli fullkommen, så dere blir ett med Skapelsen."

 

 

KAPITTEL 6

 

Allmoser / Fasten / Skatten / Omsorgen

 

  1. "Gi akt på deres fromhet, så dere utøver den hos folket med rette ord, så at man ikke beskylder dere som løgnere, for da vinner dere ingen fremgang hos dem.
  2. velg deres ord med naturlig logikk og påkall naturens visdom og virkning.
  3. Om du nå gir allmisser, skal du ikke utbasunere det, slik som hyklerne gjør i synagogene og i grendene, så de skal bli priset av menneskene. Sannelig sier jeg dere: De har da fått sin lønn, for deres allmisser er bare av selviskhet.
  4. Og når dere ber, skal dere ikke være som hyklerne, som gjerne står å ber i synagogene og på gatehjørnene, bare av grunner som er selviske, og for å bli sett av menneskene.
  5. Og når dere ber, skal dere påkalle åndens Allmakt, og dere skal ikke snakke som de uforstandige og egoistiske, for de tror de blir hørt fordi de bruker mange ord.
  6. Menneskeånden behøver ikke mange ord, derimot viten om at den er mektig.
  7. Be derfor til åndens Allmakt i forvissning om dets storhet og kraft er uendelig.
  8. Lykkes dere ikke å be direkte til åndens Allmakt, så ta en helligdom til hjelp, og nå ånden gjennom den.
  9. Men etterligne aldri de ufornuftige, hyklerne og de selviske, som tilber en helligdom i den tro at åndens Allmakt bor i den.
  10. Vær klar over, selv gjennom en helligdom, er det alltid i dere selv åndens Allmakt bor.
  11. Be som de som vet, og derfor skal dere be slik:
  12. "Min ånd du som er i Allmakten. Ditt navn være hellig.
  13. Må ditt rike ta bolig i meg. Din kraft må utvikle seg i meg, på jorden og i himmelen.
  14. Mitt daglige brød gi meg i dag,
  15. Så jeg innser min skyld og forstår sannheten.
  16. Og led meg ikke inn i fristelse og forvirring, uten fri meg fra villfarelse, for ditt rike er inne i meg og kraften og kunnskapen i evighet. Amen."
  17. For når dere ber til deres ånd, så kommer den til å gi dere det dere ber om, for om dere tror med viten, får dere ta i mot det.
  18. Men om dere tror på vranglærer, at kraften og ånden ikke bor i dere selv, da kommer dere til å være uten overbevisning og leve i åndelig armod.
  19. Vel kommer dere også nå og da å ta i mot det dere har bedt om til meningsløse helligdommer, avguder og guder i falsk tro, men da mottar dere kun gjennom sterk, falsk tro, uten kjennskap til den virkelige sannheten. For sannelig sier jeg dere: Salige er bare de, som er hengiven den virkelige sannheten og viten, for bare de mottar i ærlighet.
  20. Når dere faster, skal dere ikke se sure ut som hyklerne, for de forvrenger sitt ansikte for at de skal synes hos menneskene med sin faste. Sannelig sier jeg dere: De har dermed fått sin lønn, for de faster kun av selviskhet for sitt anseendes skyld.
  21. Men når du faster, skal du smøre din hud og vaske ditt ansikt,
  22. Så du ikke synes hos folket med din faste, men for din egen ånd, som er i det skjulte.
  23. Du faster jo for din helses skyld og for å styrke din ånd og for å utvide din viten.
  24. Dere skal heller ikke samle store skatter på jorden, der møll og rust fortærer dem, og som tyvene graver frem og stjeler.
  25. Men samle dere skatter i ånden, som verken møll eller rust fortærer, eller tyver graver frem og stjeler.
  26. For der deres skatt er, der er også deres hjerte; og den sanne skatten er visdommen (visdommen)og kunnskapen.
  27. Øyet er din kropps lykt. Om ditt øye er klart, så kommer hele din kropp å være lys.
  28. Men om ditt øye er ondt, da blir hele din kropp mørk. Om nå lyset i deg er mørkt, hvor dypt blir da ikke mørket.
  29. Ingen kan tjene to herrer: Enten kommer han til å hate den ene og elske den andre, eller også kommer han til å feste seg ved den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene deres ånd og mammon.
  30. Derfor sier jeg dere: Ha omsorg for deres ånds kunnskap, og om hva dere skal spise og drikke, og sørg for deres kropp, og hva dere skal kle dere med. For er ikke ånden, livet og kroppen bedre enn alle skatter i verden.
  31. Menneskets ånd, som tørster etter sannhet og viten, kan ikke opprettholde jordelivet uten sin kropp, for de er alle ett.
  32. Derfor bør mennesket sørge for økende kunnskap hos sin ånd, for respekt hos livets lover, og for mat, drikke og klær til kroppen.
  33. Se på fuglene under himmelen: de sår ikke, de høster ikke, de samler ikke inn i låvene, og enda føder Skapelsen dem. Er da ikke dere mye mer enn dem?
  34. Se på fuglene under himmelen: de forgjør de skadelige insektene og de har sin fjærdrakt, de har derimot ingen ånd. De arbeider, ettersom deres plikt pålegger dem det, og de blir fôret av Skapelsen. Er da dere ikke mye mer enn dem?
  35. Dere kan tenke selvstendig takket være deres frie ånd, dere kan arbeide selvstendig, og dere kan selvstendig tilbrede mat og drikke og kle deres kropper.
  36. Betrakt liljene i kjerret, hvordan de vokser; de arbeider ikke, ei heller spinner de, men sannelig sier jeg dere: Også liljene fyller sin oppgave, når de fryder øyet med sin skjønnhet.
  37. Jeg sier dere, at ikke engang Salomo i all sin herlighet var kledd som en av dem.
  38. Da Skapelsen livnærer og kler gresset på feltet, som står der i dag, og i morgen kastes i ovnen; skulle dere da ikke gjøre mye mer for dere selv?
  39. Gresset fyller sin oppgave i det at det tjener som fôr og til oppvarming. Men er ikke dere mye mer enn gresset? Å, dere av liten tro.
  40. Derfor skal dere sørge for deres ånds viishet og visdom, og for at dere ikke lider mangel på mat, drikke og klær, for sannelig sier jeg dere: Om dere lider av hunger, tørst og nakenhet, da fortrenges viisheten og visdommen av bekymringer.
  41. Trakt først og fremst etter åndens rike og dets visdom, og sørg for deres kropp med mat, drikke og klær.
  42. Sørg derfor for neste dag, for morgendagen skal ikke alene sørge for dere. Det er nok, at hver dag har sin plage, så dere ikke må lide brist i deres legemlige vel.

KAPITTEL 7

 

Domsbegrepet

 

  1. Døm ikke falskt, på det at dere selv ikke må bli falskt dømte.
  2. For på den måten dere selv dømmer, vil dere bli dømt, og med det mål dere måler, vil dere selv bli målt.
  3. Døm etter logikken i naturlovene, som er av Skapelsen, for bare de har sin sannhet og riktighet.
  4. Men hvorfor ser du flisen i din brors øye, men blir ikke klar over bjelken i ditt eget øye?
  5. Eller, hvordan kan du si til din bror: Vent, jeg skal ta bort flisen i ditt øye? Men se, en bjelke finnes i ditt eget øye.
  6. Du hykler, ta først ut bjelken i ditt eget øye: Se siden til, hvordan du skal ta ut flisen i din brors øye.
  7. Lær først å kjenne naturen og Skapelsens lover, deres logikk, før du retter og dømmer og vil se feilene hos din neste.
  8. Lær deg først å innse dine egne feil i henhold til naturens og Skapelsens lov, så du siden kan korrigere feilene hos din neste.
  9. Dere skal ikke gi det hellige til hundene, og ikke kaste perler for svin, så disse ikke skal trampe i stykker dem med sine føtter og vende seg mot dere og slite dere i stykker. For sannelig sier jeg dere:
  10. Kast ikke deres åndelige gods i skitten og sløs det ikke bort på uverdige, for de takker dere ikke og sliter dere i stykker, for deres forstand er liten og deres ånd er svak.
  11.  

     

    Bønnehøringen

     

  12. "Be, så blir det gitt dere: Søk, så finner dere: Bank på, så åpnes det for dere.
  13. For den som ber sin ånd, han mottar, og den som søker gjennom sin ånds kraft, han finner: Og den som gjennom sin ånd banker på, for ham blir det åpnet.
  14. Hvem er blant dere, som rekker sin sønn en stein, når han ber om brød?
  15. Eller når han ber om en fisk, gir ham en orm?
  16. Dersom dere, selv om dere er onde, kan gi deres barn gode gaver, hvor mye mer skal da ikke deres ånd gi dere, om dere bare ber om det.
  17.  

     

    Den Åndelige viljen

     

  18. Alt som dere vil at menneskene skal gjøre dere, det skal også dere gjøre mot dem. Det er loven ifølge profetene.
  19. Gå inn gjennom den trange porten. For den porten er vid, og den veien er bred, som leder til fordømmelse, og det er mange som vandrer på den.
  20. Og den port er trang, og den vei er smal, som leder til livet og til viisheten, og kun få er de som finner den.
  21. Ta dere i akt for de falske profeter og de skriftlærde, som kommer til dere i fåreklær men innvendig er glupske ulver, og som preker for dere om ydmykhet foran helligdommer, avguder og guder, og som prekte ydmykt for dere foran idoler og falske lærer.
  22. Ta dere i akt for dem, som forbyr dere viisheten og kunnskapen, for de taler kun til dere for å makt over dere og for å slite til seg alt hva dere eier og har.
  23. På deres frukt skal dere kjenne igjen dem. Kan man vel høste druer fra torner eller fiken fra tistler?
  24. Således gir hvert godt tre god frukt, men et morkent tre gir dårlig frukt.
  25. Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et morknet tre kan ikke gi god frukt.
  26. Derfor: På deres frukt skal dere kjenne igjen dem.
  27. Derfor, den som hører min tale og handler deretter, han ligner en klok mann, som bygde sitt hus på fjellgrunn.
  28. Da det kom et kraftig regnskyll og vann og vind slo mot huset, falt det ikke, for det sto på fjellgrunn.
  29. Og den som hører denne tale og ikke handler deretter, han ligner en dåraktig mann, som bygde sitt hus på sanden.
  30. Da det kom et kraftig regnskyll og vann og vind slo mot huset, da falt det og dets fall var stort."
  31. Og etter Immanuel hadde avsluttet denne tale, var folket forferdet over hans lære:
  32. For han lærte med autoritet en ny lære og ikke som deres skriftlærde.

 

 

KAPITTEL 8

 

En spedalsk botes

 

  1. Men da han gikk ned fra berget, fulgte mange mennesker ham.
  2. Og se, en spedalsk kom og falt ned foran ham og sa:"Herre om du så vil, kan du vel rense meg."
  3. Og Immanuel strekte ut sin hånd, rørte ved ham og sa: "Jeg vil gjøre det: Bli ren."
  4. Og Immanuel sa til ham: "Se til at du ikke sier dette til noen, men gå bort og vis deg for presten.
  5. Du ble botet gjennom åndens kraft og gjennom kunnskapens visdom."
  6.  

     

    Embetsmannen i Kapernaum

     

  7. Men da Immanuel gikk in i Kapernaum, trådte en embetsmann frem til ham, og ba ham og sa:
  8. "Herre, min tjener ligger hjemme med gikt og har store plager.
  9. Herre jeg har hørt om din nye lære, og jeg tror på din viishet som sier, at menneskets ånd kan utføre under ved å vite sannheten."
  10. Immanuel sa til ham: "Jeg vil komme å gjøre ham frisk."
  11. Embetsmannen svarte og sa: "Herre, jeg er ikke verdig at du går under mitt tak, men si bare et ord, så blir min tjener frisk.
  12. For også jeg er et menneske, som er overheten underdanig, og jeg har under meg krigssoldater: Og når jeg sier til den ene: Gå bort! Så går han bort: Og til den andre: Kom hit! Så kommer han: Og til min tjener: Gjør det! Så gjør han det."
  13. Da Immanuel hørte dette, forundret han seg og sa til dem, som fulgte ham: "Sannelig sier jeg dere: En sånn tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel.
  14. Men jeg sier dere: Mange skal komme fra øst og fra vest, fra sør og fra nord, og de skal forstå min lære og innse dets viishet i kunnskapen,
  15. Men Israels barn kommer å støtes ut i mørket: Det kommer til å bli jammer og gnissende tenner.
  16. Israels falske lærer kommer å føre med seg blodsutgytelse i årtusen fremover, for Israels egoisme og selvgodhet skal forårsake død og fordervelse over hele landet og over hele verden.
  17. Ta avstand fra overheten og dets skriftlærdes vranglærer, for de får slektsledd av mennesker til å gå under.
  18. Israel tror seg være den utvalgte menneskeslekten: Men på ingen måte, for de sviker sin tro og tviler mer enn hedningene, som er uten lovenes hemmelighet."
  19. Og Immanuel sa til embetsmannen: "Gå, det skal skje sånn som du har trodd." Og hans tjener ble frisk i samme øyeblikk.
  20.  

     

    Immanuel i Petrus hus

     

  21. Og Immanuel kom inn i Petrus hus og så, at hans svigermor lå syk med feber.
  22. Da tok han hennes hånd, og feberen forlot henne. Og hun sto opp og tjente ham.
  23. Men på aftenen førte de mange besatte til ham: Og han drev ut åndene med sitt ord og gjorde alle syke friske,
  24. Så profeten Jesajas ord skulle bli oppfylt, som sier: "Han har gitt oss visdommens nye lære og tatt på seg vår svakhet, og våre sykdommer har han botet."
  25.  

     

     

    Om etterfølgendets alvor

     

  26. Og da Immanuel så mye folk rundt seg, ba han om å bli tatt over til den andre siden av stranden.
  27. Og det trådte frem til ham en skriftlærd, som sa til ham: "Mester, jeg vil følge deg hvor hen du går."
  28. Immanuel sa til ham: "Revene har huler, og fuglene under himmelen har reir, men jeg har ikke noe sted, der jeg kan hvile mitt hode.
  29. Jeg har oppgaven å preke viishet og kunnskap, derfor drar jeg rastløst gjennom landet."
  30. Og en annen, en av hans disipler sa til ham: "Herre, la meg gå bort å begrave min avdøde far."
  31. Men Immanuel sier til ham: "Følg etter meg og la de døde begrave sine døde."
  32.  

     

     

    To besatte botes

     

  33. Og han kom til den andre stranden, til Gadarenernes område. Der sprang to besatte i mot ham, som kom fra gravhulene og var meget farlige, så at ingen kunne gå på gatene der.
  34. Og se, de skrek og sa: "Hva vil du oss, du sønn av Gabriel, himmelsønnen. Har du kommet for å plage oss før tiden er inne?"
  35. Men da ba de onde åndene i de besatte: "Herre, vil du drive ut oss, så la oss fare inn blant svineflokken som gresser der borte."
  36. Og han sa: "Så dra dit." Da for de ut og inn i svinene. Og se, hele flokken sprang ned til vannet og druknet.
  37. Og svinepasserne flyktet og gikk inn i byen og fortalte alt og hvordan det hadde gått med de besatte.
  38. Og se, da gikk hele byen ut for å møte Immanuel, og da de så ham, ba de ham om han kunne forlate deres område.

 

 

 

KAPITTEL 9

 

Botingen av mannen med gikt

 

  1. Da steg han ned i båten igjen og dro tilbake og kom inn i sin by.
  2. Og se, da førte de frem til ham en mann med gikt, som lå på en seng. Da Immanuel så deres tro, talte han til den syke mannen og sa: "Hver trøstet, for din tro på min ånds kraft og din tro på min viishetslære, som er naturen og Skapelsens lære, har hjulpet deg."
  3. Og se, noen blant de skriftlærde oppviglet folket og sa: "Denne mann spotter Gud og våre hellige lærer."
  4. Men da Immanuel oppfattet deres tanker, sa han: "Hvorfor tenker dere sa galt og mot deres bedre vitende?
  5. Og hva er lettere å si: Din tro har hjulpet deg. Eller å si: Stå opp å gå?
  6. Men for at dere skal vite, at jeg er et menneske som dere, men at jeg vet å utnytte min ånds kraft gjennom min kunnskap, så befaler jeg den syke: Stå opp, løft opp din seng å gå hjem."
  7. Og han sto opp, tok sin seng og gikk hjem.
  8. Da folket så dette, ble de redde og priset Immanuels nye underbare lære, som kunne gi en sånn makt til menneskene.
  9.  

     

     

    Mattheus

     

  10. Og da Immanuel gikk derifra, så han et menneske som het Mattheus sitte ved tollen, og han sa til ham: "Følg etter meg." Og han sto opp og fulgte etter ham.
  11. Og det hendte, da han satt ved bordet hjemme, se, da kom det mange tollere, uvitende og sannhetsøkende og satte seg ved bordet med Immanuel og hans disipler.
  12. Da farisèerne så dette, sa de til hans disipler: "Hvorfor spiser en mester med tollerne og de uvitende?"
  13. Da Immanuel hørte dette, sa han: "De friske behøver ikke lege, uten de syke, og de vitende behøver ikke læren, men de uvitende, og de ikke-villfarne behøver ikke undervisningen, men de villfarne.
  14. Men gå nå ut og bli klar over falskheten i deres vranglærer, så dere med dem ikke misleder mennesker som tørster etter sannheten."
  15.  

     

    Fasten

  16. Da kom Johannes’ disipler til ham og sa: "Herre hvorfor faster vi og faresèerne, og ikke du og dine disipler?"
  17. Men Immanuel sa til dem: "Hvordan kan de uvitende faste og lide, så lenge de undervises i kunnskapen?
  18. Og hvordan kan læreren faste, når han må lære fra seg kunnskapen til de uvitende?
  19. Sannelig sier jeg dere: Deres lærer er falske, om dere faster etter en kults lover. Fasten tjener kun kroppens helse og åndens utvikling.
  20. Ingen reparerer et gammelt plagg med en lapp av nytt tøy, for lappen sliter bort mer av antrekket, og hullet blir større.
  21. Man fyller heller ikke ny vin på gamle krukker, for da sprenges de og vinen går til spille, og krukkene blir ødelagt. Men man fyller ny vin i nye krukker, slik at begge bevares."
  22.  

     

    Jairus datter / Kvinnen med blodgang

     

  23. Mens han talte så til dem, se, da kom en av lederne for forsamlingen og falt ned foran ham og sa: "Min datter har nettopp dødt, men kom og legg din hånd på henne, så kommer hun til å leve."
  24. Og Immanuel sto opp og fulgte ham med sine disipler.
  25. Og se, den kvinne som hadde hatt blodgang i 12 år, gikk opp bak ham og rørte ved sømmen på hans plagg.
  26. For hun sa for seg selv: "Kunne jeg bare røre ved hans plagg, så skulle jeg bli frisk."
  27. Da snudde Immanuel seg og så henne og sa: "Hver trøstet, din tro har hjulpet deg." Og fra den stunden var kvinnen frisk.
  28. Og da han kom inn i lederens hus og så blåserne og de urolige menneskene, sa han:
  29. " Gå herifra, for piken er ikke død, men hun sover." Og de hånlo av ham.
  30. Men da folket hadde blitt drevet ut, gikk han inn og tok hennes hånd og sa: "Jeg befaler deg, stå opp å gå!"
  31. Da sto piken opp og gikk. Og ryktet om dette gjenlød over hele dette land.
  32.  

     

    En blind og to stumme

     

  33. Og da Immanuel gikk videre derfra, fulgte en blind etter ham og ropte: "Akk, Herre, du sønn av viishet og kunnskap, du som kan utnytte din ånds kraft, forbarme deg over meg."
  34. Og da han kom hjem trådte den blinde frem til ham. Og Immanuel sa til ham: "Tror du at jeg kan gjøre sånt?" Da svarte den blinde: "Ja Herre."
  35. Da berørte han hans øyne og sa: "La det skje det som du tror."
  36. Og hans øyne åpnet seg og han så.
  37. Da truet Immanuel ham og sa. "Sørg for, at ingen får vite hva som har hendt med deg."
  38. Men mannen gikk ut og spredte ryktet om ham i hele dette land.
  39. Da denne mann hadde gått ut, se, da førte man til ham to mennesker, som var stumme og besatte.
  40. Og da de onde åndene var drevet ut, talte de stumme. Og folket forundret seg og sa: Sånt har enda aldri blitt sett i landet Israel; så mektig denne nye lære om åndens kraft er, som kan gjøre slike under."
  41. Men farisèerne sa: Han driver ut de onde åndene gjennom deres fyrste, og han spotter Gud, vår Herre."
  42. Men seg imellom sa de: "Hvem er denne Immanuel, han besitter større viishet og kunnskap enn oss. Hans lære er mektigere og mer sann enn våre, så han er en fare for oss. Vi må forsøke å gripe ham, så han kan dø."
  43.  

     

    Den store innhøstingen

  44. Og Immanuel gikk omkring i alle byer og landsbyer, underviste i deres synagoger og preket Skapelsen og naturlovenes hemmelighet, og hvordan ånden oppnår allmakt.
  45. Han preket om det åndelige rike i mennesket og botet all sykdom og alle svakheter.
  46. Og da han så folket, ynket han seg over dem: For de tørket ut og var utsprett som en flokk av får, som ikke hadde noen gjeter.
  47. Da sa han til sine disipler: "Avlingen er stor, men få er arbeiderne som skal berge den.
  48. Søk å be i deres ånd, for at flere arbeidere skal komme til innhøstingen."
  49. Så hendte det seg altså, at det fant arbeidere for innhøstingen og de samlet seg rundt Immanuels disipler.

 

 

 

KAPITTEL 10

 

Disippelenes kallelse

 

  1. Og han kalte til seg sine 12 disipler og ga dem kunnskapen om hvordan man behersker urene ånder, slik at de skulle kunne drive ut dem, og de botet all sykdom og alle svakheter.
  2. Men dette er de 12 disiplers navn: "Simon, kalt Petrus, og Andreas, hans bror; Jakobus, Zebed¬ us sønn, og Johannes, hans bror;
  3. Philippus og Bartholomeus, Thomas og Mattheus, tolleren; Jakobus, Alpheus sønn, og Thaddeus,
  4. Simeon Kanaeus og Judas Ischariot, den eneste utenom Immanuel som forsto skriften."
  5. Disse 12 sendte Immanuel ut, formante dem og sa: "Gå ikke på Israels gater, og dra ikke i vei til de skriftlærde og farisèerne, men gå til samaritanernes byer og til hedningene i alle horisonter i hele verden.
  6. Gå ut til hedningene og de uvitende, når jeg har forlatt dere, for de hører ikke til huset Israel, som skal medføre død og blodsutgytelse i verden.
  7. Men gå ut og prek og si: "Naturens lover er Skapelsens lover og menneskets ånds kraft kroppsliggjør livet."
  8. Gjør syke friske, vekk opp døde, rens spedalske, driv ut onde ånder. For ingenting har dere fått det, og for ingenting skal dere også gi det.
  9. Dere skal ikke samle gull eller sølv eller kobber i deres belter,
  10. ikke heller bære med dere store vesker når dere reiser bort, for å ta med mat og drikke og klær.
  11. Dra kun av sted med det aller nødvendigste, så dere kan spise og sove underveis, og så at dere kan holde dere rene og bytte plagg.
  12. Bær ikke med dere for mye, det belaster dere bare og blir velkomne offer for streifrøverne.
  13. Husk videre: hvert arbeid er verd sin lønn, og for at dere preker så flittig og lærer ut kunnskapen skal ingenting mangle for dere.
  14. Men når dere går inn i en by eller landsby, ta da rede på, om det finnes noen der som er verdig, og bli hos denne til dere drar derifra.
  15. Men når dere går inn i et hus, så hils det;
  16. Og om huset er verdt det, kommer deres fred over dem. Men er det ikke verdig, skal deres fred vende tilbake til dere.
  17. Og om noen ikke tar imot dere eller hører på deres tale, gå da ut av huset eller den byen og rist støvet av deres føtter.
  18. Sannelig sier jeg dere: på slike plasser skal dere ikke dvele, for der er de tvilende og onde, og de kommer ikke til å begripe talen om sannheten og kunnskapen.
  19. Unngå disse plasser, for der avviker de fra naturen, og de dyrker helligdommer, avguder, guder og idoler, men ikke Skapelsen, så de følger heller ikke dens lover.
  20. Unngå disse plasser, for der trakter de etter deres liv, ettersom de ikke vil overgi sine falske lærer.
  21. Unngå disse ikke troende, for dere skal ikke miste deres liv for sannhetens og kunnskapens skyld. Ingen lov forlanger det av dere, ikke heller finnes det noen som godtar et slikt dårskap.
  22. Sannelig sier jeg dere: Mange kommer likevel å dø og utgyte sitt blod i sanden, ettersom mine lærer lengre frem kommer til å gjøres om til falske lærer, som jeg aldri har preket og som har sprunget ut av de skriftlærde og prestenes hjerner,
  23. for dermed å få menneskene i sin vold, gjennom troen på deres falske lærer, og for på den måten berøve dem for alt hva de eier og har.
  24. I hele verden kommer det å være gråt og tenners gnissel, når blodet flyter fra alle dem, som har gjort om min viishets-lære og min kunnskapslære til en falsk lære, og når blodet flyter fra alle dem, som i vantro og gjennom forførelse tror på denne vranglære og forsvarer den, som dog ikke er min.
  25. Mange av disse kjettere kommer å miste sine liv, slik som mange av folket Israel, som aldri skal komme til ro før verdens ende, ettersom de savner tro og fornekter åndens og kunnskapens kraft.
  26. Sannelig sier jeg dere: Folket Israel var aldri et eget folk, og det har alltid levd av å myrde, røve og brenne. Gjennom list og mord har de tatt dette land i besittelse med forkastelige, krigerske plyndringstokt, slik at de slaktet sine beste venner som ville dyr.
  27. Fordømt være Israels folk enda til verdens ende, og aldri skal de finne sin ro.
  28. Se, jeg sender ut dere blant hedningene, som får midt blant ulver. Hver derfor kloke som ormer og uten falskhet som duene.
  29. Men pass dere for menneskene, for de kommer å overgi dere til domstolene og plage dere i sine synagoger.
  30. Og man kommer for min læres skyld å føre frem dere for fyrster og konger, til vitnesbyrd for disse og for hedningene.
  31. Om dere ikke kan flykte, men blir utlevert, så bekymre dere ikke, for deres ånds kraft skal ikke forlate dere og deres kunnskap vil fortelle dere hva dere skal si.
  32. For det er ikke dere som da taler, uten kraften fra deres ånd med sin kunnskap.
  33. Og dere må utstå hat for min læres skyld. Men den som holder ut til slutten, skal bli stor.
  34. Men om de forfølger dere i en by, fly inn i en annen.
  35. Utsett dere ikke for altfor stor anstrengelse med Israels byer, for sannelig sier jeg dere: Med Israels folk blir dere ikke ferdige før verdens ende.
  36. For disippelen står ikke over mesteren, og ikke står tjeneren over husbonden.
  37. Det er nok for disippelen, at han blir som sin mester, og tjeneren blir som sin husbonde. Har de kalt husfaderen for Beelzebueb, hvor mye mer skal de da ikke kalle hans husfolk.
  38. Pass dere derfor for Israel, for det er som en verkebyll.
  39. Frykt dem derimot ikke, for ingenting er skjult, som ikke skal avsløres, og ingenting er hemmelig, som ikke skal bli kjent.
  40. Hva jeg sier dere i mørket, det skal dere tale i lyset, og hva som viskes dere i øret, det skal dere preke om på takene.
  41. Vær ikke redd for baktale, men pass dere for dem som dreper kropp og liv.
  42. Dere skal ikke tro, at jeg er kommet for å gi fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å gi fred, men for å gi det sverd som er kunnskapen og kraften hos den ånd, som bor inn i mennesket.
  43. For jeg er kommet for å gi viishet og kunnskap og for å oppvigle mannen mot sin far og datteren mot sin mor og svigerdatter mot sin svigermor, og tjeneren mot sin herre og borgeren mot sin overhet og den troende mot sin prest.
  44. Og menneskets eget husfolk blir dets fiender.
  45. Sannhetens vei er lang og kunnskapens viishet kommer kun langsomt å trenge igjennom. Mørke tider skal følge, århundrer og årtusen, før åndens sannhet kan trenge igjennom hos folket.
  46. De som ikke har tro og kunnskap skal vise hat mot de vitende og forfølge dem og spre ut fiendeskap, slik som også de skriftlærde, prestene og de styrende."

 

 

KAPITTEL 11

Døperens spørsmål

 

  1. Og det hendte seg, etter Immanuel hadde avsluttet sine formaninger til disiplene, at han gikk videre, for å undervise og preke i deres byer.
  2. Men da Johannes i fengslet hørte om Immanuels virksomhet, sendte han sine disipler for å spørre ham:
  3. "Er du den, som skal komme, viishetskongen, som profetene snakket om, eller skal vi vente på noen annen?"
  4. Immanuel svarte og sa til dem: "Gå i vei og si til Johannes hva dere hører og ser:
  5. Blinde ser og lamme går, spedalske blir rene og døve hører, døde står opp og for dem som søker, forkynnes kunnskapens sannhet;
  6. Og salig er den, som ikke krenkes av min lære."
  7.  

     

    Vitnesbyrd om Døperen

     

  8. Da de gikk sin vei, begynte Immanuel å tale til folket om Johannes: "Hva har dere gått ut i ørkenen for å se? Ville dere se et siv, som vinden blåser hit og dit?
  9. Eller hva har dere gått ut for å se? Ville dere se et menneske i hvite klær? Se, de som bærer hvite klær finnes i kongehusene, hos overheten og de rike og hos hyklerne, de skriftlærde og prestene.
  10. Eller hvorfor gikk dere dit ut? Ville dere se en profet? Ja, jeg sier dere: Han er mer enn en profet.
  11. Han er den, om hvilket det står skrevet: "Se, jeg sender min budbringer foran deg, som skal berede din vei før deg."
  12. Sannelig sier jeg dere: Blant alle, som er født av kvinner, har ingen oppstått, som er større enn Johannes Døperen.
  13. Men alt i fra Johannes Døperens dager frem til nå lider jorden av vold, og de som utøver vold, sliter bort den.
  14. For alle profeter og loven har forutsagt frem til Johannes tid:
  15. Og om dere vil tro det: Han er den Elia, den som skal komme i sitt videre liv.
  16. Den som har ører, han hører!
  17. Men hva skal jeg sammenligne denne generasjon med? Det er som barna, som sitter ved torget og roper til sine lekekamerater og sier:
  18. "Vi har spilt for dere, og dere vil ikke danse: Vi har klaget foran dere, og dere vil ikke sørge."
  19. Johannes, Elia, har kommet, han spiste ikke og drakk ikke: Da sier de: Han er besatt.
  20. Men jeg har kommet, jeg spiser og drikker, og da sier de: Se, hvordan dette menneske er en fråtser og vindrikker, tollernes og de ikke troendes gesell. Og enda er viishet en åpenbart gjennom gjorde gjerninger."
  21.  

     

     

    Åndens og kunnskapens lov

     

  22. Ved den tiden tok Immanuel til orde og sa: "Priset være himmelen og universets og jordens Skapelse, som har skjult kunnskapen og åndens kraft for de vise og kloke som sprer den falske læren, og bare åpenbart den for de som søker i ærlighet.
  23. Ja, det er altså velmenende av Skapelsen liksom av Gud og hans himmelsønner at de på denne måte satte stopp for den makt, som kan misbrukes blant menneskerasene.
  24. Og nå har alt blitt overlatt til menneskene, og ingen kjenner Skapelsens hemmelighet, ikke mennesket og ikke heller Gud eller hans følgesvenner.
  25. Og alt har nå blitt overlatt til meg av Gud, hvilke hans vaktengler lærte meg kunnskap om naturen og dets lover, og underviste meg i de lover som utgår fra Skapelsen.
  26. Så kom til meg alle sammen, som søker og som tørster etter kunnskapen og sannheten; jeg skal gjenopplive dere.
  27. Ta på dere åket at dere må lære dere den nye læren; For den er innsikt, så finner dere ro inni dere for deres liv.
  28. For den åndelige utviklings åk er mykt, og dets byrde er lett."

 

 

KAPITTEL 12

 

Om ekteskap og samleie

 

  1. Men det hendte seg at Immanuel begynte å tale om lovene for ekteskapet og alt som er relatert til det. Og han sa:
  2. " Dere er gitt loven: Du skal ikke bryte ekteskapet.
  3. Tross dette begår mennesket ekteskapsbrudd og lever i utukt, så man bryter mot naturens lover.
  4. Men det står også skrevet: Hver og en som begår ekteskapsbrudd eller bedriver utukt skal bli straffet, for de feilende er uverdig livet og dets lover, og derfor bør de fratas sitt kjønn (steriliseres o.anm).
  5. Ligger mann og kvinne med hverandre uten å være gift, bør de også straffes, for de feilende er uverdige livet og dets lover, og derfor bør de fratas sin kvinnelighet og mandighet.
  6. Men ligger to menn med hverandre, bør de også straffes, for de feilbare er uverdig livet og dets lover, og de handler kjettersk, hvorfor de bør kastreres og utstøttes og bannlyses foran folket.
  7. Men om to kvinner ligger med hverandre, bør de ikke straffes, for de krenker ikke livet og dets lover, ettersom de ikke er befruktende men fødende.
  8. Når sed blandes med sed blir livet krenket og drept, men om fruktbar part blander seg med fruktbar part, da verken krenkes, drepes eller avles.
  9. Sannelig sier jeg dere: Ikke noe dyr lever under himmelen, som skulle være menneskets like og som skulle krenke Skapelsen og naturens lover. Men står dere ikke over dyrene?
  10. Det finnes ikke under himmelen noe dyr, der hvor hanne parer seg med hanne, eller hunne med hunne, for både hanne som hunne lyder naturens lover.
  11. Men den som bedriver utukt mot betaling eller av lyst, den bør miste sin mandighet eller kvinnelighet og utstøttes og bannlyses foran folket.
  12. Men den som har samleie med et barn, den er uverdig sitt liv og dets lover og bør bli straffet med å miste sitt liv.
  13. Men den som begår blodskam (incest o.a), den er uverdig livet og dets lover og bør straffes med å miste sitt liv.
  14. Men den som har samleie med et dyr, den er uverdig livet og dets lover og bør miste sitt kjønn og utstøttes og bannlyses foran folket.
  15. Men den som gifter seg med en mann eller kvinne som er funnet skyldig i skilsmisse, den bør miste sitt kjønn, for de er uverdig livet og dets lover og bør begge utstøttes og bannlyses foran folket.
  16. Men den som avler frem et barn og ikke er gift med kvinnen, den er uverdig sitt liv og dets lover og bør bli straffet med å miste sitt liv.
  17. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Disse lover er gitt av Skapelsen og av naturen, og de bør følges, for ellers leder menneskene seg selv i full utstrekning inn i døden.
  18. Femhundre millioner mennesker av alle folkeslag kan denne jord føde og tåle. Men følges ikke disse lover, da kommer det til å være ti ganger fem hundre millioner mennesker i løpet av to tusen år, og alle disse kan jorden ikke lengre tåle.
  19. Hungersnød og katastrofer og store, verdensomfattende kriger og pester kommer å beherske jorden, og menneskerasene kommer å drepe hverandre og kun få skal overleve.
  20. Sannelig sier jeg dere: Det blir gråt å tenners gnissende da så mye menneskeblod vanner jordens sand, så nye livsformer vil oppstå, som til slutt skal fylle menneskerasene med gru og forskrekkelse.
  21. Men i dag har alt godt blitt gitt dere, og dere har fått de lover som dere bør leve etter.
  22. Og ytterlige lover bør dere følge, så dere har fremgang på jorden og fred i blant deres familier.
  23. Sett den loven ut av kraft, at kvinnen skal være mannen underdanig, for hun er et menneske hun så vel som mannen, med like rettigheter og plikter.
  24. Men om en mann gifter seg med en kvinne, skal han betale til hennes mest pålitelige forvalter av hennes eiendeler en pris som sikkerhet, så at hun ikke behøver å ha brist på det nødvendigste.
  25. Prisen skal beregnes slik, at for hvert av kvinnens leveår gjelder hundre sølvpenger, så at hun blir målt etter sin viten og kunnskap og etter sine evner, om ikke helsen svikter henne.
  26. Prisen skal ikke gjelde som en kjøpesum, men som sikkerhet for kvinnen, slik at hun ikke skal lide noen brist eller nød.
  27. Giftemål mellom mann og kvinne skal kun tillates om begge har klar forstand og er kapable et ekteskap i henhold til lovene.
  28. Et ekteskapsløfte bør altså bare sluttes om prisen til kvinnen er betalt.
  29. Følger etter tidligere avtale ingen betaling, så gjelder altså loven at mannen må forse kvinnen med alt nødvendig.
  30. Kvinnens ufruktbarhet er ingen skilsmisse grunn, ei heller ulik oppfatning eller handling.
  31. Som skilsmisse grunn gjelder kun ekteskapsbrudd, samt ødeleggelse eller trussel mot egen familiemedlems forstand, kropp eller liv.
  32. Et menneske som blir dømt skyldig til dette, bør miste sitt kjønn, for den er uverdig livet og dets lover, og den skal utstøttes og bannlyses foran folket.
  33. Om alt så skjer og etterfølges, kommer rett og fred å trenge inn blant alle folkeslag og livet beskyttes.

 

 

KAPITTEL 13

Immanuel og sabbaten

 

  1. Ved den tiden gikk Immanuel under sabbaten gjennom en kornåker; og hans disipler var sultne og de begynte å rykke opp aks og spise.
  2. Da farisèerne så dette, sa de til ham: "Se, dine disipler gjør hva som ikke er tillatt under sabbaten."
  3. Men han sa til dem: "Har dere ikke lest om hva David gjorde, da han, og de med ham, ble sultne?
  4. Hvordan han gikk inn i kirken og spiste av det utstilte brødet, som han ikke fikk spise, og ikke heller de som var med ham, men kun prestene.
  5. Eller har dere ikke lest i loven, hvordan prestene under sabbaten i templet brøt sabbaten og enda var uten skyld?
  6. Sannelig, jeg sier dere, dere ormer og huggormers avkom: Før skal en sten bli til brød, før arbeid under sabbaten ikke kan utføres.
  7. For budet, at sabbaten må holdes hellig er bare et påbud uten logikk fra mennesker; således har mennesker laget mange påbud som strider mot Skapelsens lover.
  8. Falske profeter og skriftforvrengere er de skyldige til disse bud, som motsier Skapelsen og naturens lover.
  9. Det er altså et menneskets påfunn, at sabbaten skulle være hellig, og at da ikke noen kan utføre et dagsverk. En lov uten logikk, for påbudet er en falsk lære, uttenkt av mennesker.
  10. Sannelig, jeg sier dere: Ingen sabbat er hellig, og ingen lov befaler at ikke noe dagsverk kan utføres under sabbaten.
  11. Sabbaten er altså en dag som alle andre dager, da et dagsverk kan utføres.
  12. Mennesket har sin egen vilje, således er det menneske som ensomt bestemmer over sabbaten, sånn som det står skrevet i de gamle skriftene og lovene, de, som ikke var forfalsket av falske profeter, skriftforvrengere og farisèere."
  13. Og han gikk videre derifra, og inn i deres synagoge, hvor han fortsatte å undervise folket.
  14. Og se, der var et menneske som hadde en innskrumpet hånd. Og de spurte ham og sa: "Er det rett å heale også under sabbaten?" For at de skulle få ytterligere noe å ha i mot ham.
  15. Men han sa til dem: "Dere hyklere, om dere hadde øyne, ører og forstand, så hadde dere kunne se, høre og forstå; men dere er blinde og uten forstand, for dere savner egenskapen å kunne se, høre og forstå naturen, likeledes savner dere kunnskap om Skapelsens lover, for ellers skulle dere nemlig kunne se, høre og forstå at Skapelsen ikke helliger noen sabbat.
  16. Således vrir Skapelsen stjernene på himmelen hver sabbat, og styrer solen, vinden og regnet, og føder alle vesen på jorden.
  17. Vannet strømmer i sine farer og alt går sin vante gang, under en sabbat så vel som andre dager, for sånn har Skapelsen ordnet det.
  18. Men står ikke mennesket over alle dyr og vekster? Slik at det er herre over dem alle om det følger de sanne lovene.
  19. Dere ormer og huggormers avkom, dere skriftforvrengere som sprer ut falske lærer p.g.a. begjær etter belønning og makt. Hvem er blant dere, om han hadde et eneste får og det faller i en grop under sabbaten, som da ikke skulle gripe tak i det og hjelpe det opp.
  20. Hvor mye mer er ikke et menneske enn et får og deres løgnaktige og falske lærer!"
  21. Da sa han til mannen: "Strekk ut din hånd!" Og han strekte ut den, og den ble frisk igjen som den andre hånden.
  22. Da gikk farisèerne ut og holdt råd om ham; hvordan de skulle kunne drepe ham, ettersom han avslørte deres løgner og falske lærer for folket.
  23. Og da Immanuel fikk vite dette gikk han derifra. Og mange fulgte ham, og han botet dem alle.
  24. Og han forbød dem strengt å spre ryktet om ham, for han fryktet at han skulle bli tatt til fange og lide martyrdøden.
  25. Men viljen til sannheten tvang ham til å fortsette å åpenbare sin lære og visdommen for folket.

 

 

KAPITTEL 14

Judas Ischariots forseelse

 

  1. Og det hendte seg, at Immanuel og hans disipler begav seg til Betlehem, der han underviste og lærte folket.
  2. Men Judas Ischariot avvek fra Immanuels lære og fulgte kun sine lyster.
  3. I hemmelighet gjorde han innsamlinger blant Immanuels lyttere og samlet gull, sølv og kobber i sin pung, så han kunne leve et liv velstand.
  4. Men det hendte seg at Juda Iharioth, farisèeren Simeons sønn, i smyg gjorde Immanuel oppmerksom på Judas Ischarioths forsyndelse, da han håpet å bli belønnet for det.
  5. Immanuel takket ham, men belønnet ham ikke med noen som helst gaver, derfor ruvet Juda Iharioth på hevn, for han var grådig etter gull, sølv og eiendeler.
  6. Men Judas Ischarioth ble ført av Immanuel ut i ørkenen, der han i tre dager og tre netter underviste ham i læren om rett og urett, slik at disippelen følte anger og straks etterlevde Immanuels lære.
  7. Da han vendte tilbake til byen, fordelte han blant de fattige alt hva han eide og hva han hadde samlet inn og ble en trofast disippel til Immanuel.
  8. Men ved samme tid hendte det, at Judas Ischarioth ble bestjålet sine skrifter, der han fortalte om Immanuels lærer; og det fortalte han Immanuel.
  9. Men han sa: "Sannelig, sannelig, jeg sier deg, Judas Ischarioth, du kommer å få utstå mye verre lidelse enn å miste din skrift om mine lærer og mitt liv.
  10. I to årtusen kommer du, uskyldig, å anklages for å ha forrådet meg, ettersom Simeon farisèeren vil det slik.
  11. Men hans sønn Juda Iharioth, er den sant skyldige, han er liksom sin far Simeon Iharioth en farisèer, som trakter etter mitt liv.
  12. Men det er han som stjal skriftene i fra deg og ga dem til de skriftlærde og farisèerne for at de siden skal kunne stille meg hos domstol og kunne drepe meg.
  13. Sytti sølvpenger har han fått for din skrift, og ytterligere tretti skal han få, da han utleverer meg til bødlene.
  14. Sannelig sier jeg deg, sikkert kommer han å lykkes med det også, og i to ganger tusen år kommer du å få sone dette uskyldig, slik at du blir en martyr.
  15. Men skriv ned min lære og mitt liv enda en gang, så skal den tid komme, da dine skrifter blir kjente, om to ganger tusen år.
  16. Men frem til da kommer mine lærer til å forfalskes og gjøres til en ulykksbringende kult, og mye menneskeblod skal flyte p.g.a. den.
  17. For enda er ikke menneskene klare til å tro mine lærer og forstå sannheten.
  18. Og først om to ganger tusen år skal en enkel mann komme, som skal innse at mine lærer er sanne, og han skal med stort mot spre ut den.
  19. Han kommer å forbannes og kalles løgner innenfor de kulter som har oppstått, og av dem som forfekter de falske lærene om meg.
  20. Men du, Judas Ischarioth, kommer frem til da å være uskyldig beskyldt for å ha forrådet meg, og altså bli dømt, for øversteprestenes falskhet og menneskenes uforstand vil det slik.
  21. Men bry deg ikke om dette, for læren om sannheten krever oppofferinger , og disse må gjøres.
  22. Menneskene er ikke så store i sin ånd og sin viten. Derfor må de dra på seg mye skyld og mange feil, før de dermed kan lære og samle kunnskap og viishet, slik at de senere kan forstå sannheten.
  23. Men for at alt dette skal skje, og kunnskapen om sannheten skal gi rik innhøsting i menneskene, skal du skrive ned min lære og mitt liv en andre gang, slik at den skal bli bevart og bære sannhetens frukter.
  24. Forbli hos meg fra nå av, følg meg og fullfør lojalt din plikt som nedskriver av mine lærer, som også er læren om naturlovene og dermed også Skapelsens urlover.
  25. Ingen vilje kommer noen gang til å bli sterkere enn Skapelsens vilje, som skjuler seg i lovene.
  26. Skapelsens lover gjelder for hva som har vært og det som er, men også for i morgen, overmorgen, og for all tid.
  27. Således er lovene også bestemmende, og de forutbestemmer fremtidens hendelser, som må inntreffe."

 

(her til kap.15)

link til del 2 av stoffet