under  finnes noen utdrag:

Gudrun M. Thomassen's andre bok: PÅ LIVETS REISE

lenger ned: litt om hennes siste bok: Jorden er vårt hjem - Ambres taler

Det begynte med en drøm

Kontakt

Gå inn i ditt lønnkammer

Ditt system

Lev i pakt med deg selv

Vi ser, hører, lærer og utfører 


Boka kunne før bestilles direkte fra forfatteren:

Gudrun M. Thomassen, Øyjord, 9300 Finnsnes.

- men jf. nettsøk er hun nå faktisk ikke lenger på dette livsplan: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/wE6BlG/gudrun-thomassen-84-drept-paa-finnsnes

 

"En kjærlighetsfull vegledning i å finne det gode liv i hverdagen"


boka innholder mange småkapitler:

INNHOLD:

  1. Forord

  2. Det begynte med en drøm

  3. Kontakt

  4. Et givende bekjentskap

  5. Min andre ledsager

  6. Hverdagen for 100 år siden

  7. Menneskets første mål

  8. En avskjedsdag

  9. Mennesket, et skapende vesen

  10. 1991. Tanker om krigstrusselen i Midt-østen

  11. Legg merke til det som skjer i hver dag

  12. Om å forlate barn og gamle i ensomhet

  13. Du må delta i livet om du skal vinne

  14. Liv og død

  15. Vårt indre reservoar

  16. Sank kunnskaper om deg selv i deg selv

  17. Om å søke åndelig kunnskap

  18. Gå nye veier til selverkjennelse og samarbeid

  19. Å dele seg selv på for mye

  20. Sjansen ligger i øyeblikket

  21. Tid for avskjed

  22. Festivitas og glede hører med i livet

  23. Dere foretrekker ikke det gode

  24. La din tanke lede deg

  25. Krigstilstand i Moskva

  26. Ved et vegskille

  27. Min neste veileder

  28. Fra frø til frukt

  29. Gå inn i ditt lønnkammer

  30. Arbeid med å forbedre dere

  31. En tale uten ord

  32. De gnostiske evangelier

  33. I ditt eget dyp finner du alt

  34. Hvor ekte er våre åndelige skrifter?

  35. Kveldsbønn

  36. Noen faller ned fra fjellet

  37. Var det mennesker som gjorde dette?

  38. Det livgivende lys

  39. I en vantro verden

  40. Alfa og omega

  41. Tanke og handling

  42. Å leve med en blind tro

  43. En bokpresang

  44. Ikke mål andre med ditt mål

  45. Møte med en skriftlærd

  46. Livet, et menneskelig lærested

  47. En leder for mange sjeler

  48. Far overgriper, datter offer, mor anklager.

  49. Bruker vi våre erfaringer?

  50. Lær å forstå skaperverkets lover

  51. i det tomme rom

  52. I meditasjonens stillhet

  53. Ingen kjenner den fulle sannhet

  54. Foran EU-valget i 1994

  55. Like før avskjeden

  56. Etter lederskiftet

  57. Dagene er talte

  58. Et møte i 1995

  59. Et fødselsdagsmøte

  60. Foran et foto

  61. Se ikke på det ytre

  62. Et avsluttet kapitel

  63. JOHANNES

  64. Det første møtet

  65. Vær ærlig mot de indre rene følelser

  66. Du er aldri alene

  67. Veileder og hjelper

  68. Det viktigste finner du i ditt eget hus

  69. Lys og skygge

  70. Sett av tid til deg selv

  71. Hvordan tar dere imot de nyfødte?

  72. Vi lever på hver våre plan

  73. Lær å arbeide med livsprosessene

  74. Elektromagnetiske forstyrrelser ved automatskriving

  75. De ubevisste tanker

  76. I det tomme rom

  77. Øs av din kilde

  78. Gled dere selv i hverdagen

  79. Ditt system

  80. han var en traust bondemann

  81. I døgnets stille timer

  82. Ingen går alene gjennom livet

  83. Et liv sammen med maskiner

  84. I min søken fant jeg deg

  85. Om å elske og ære

  86. De fullkomne sjelers oppdrag

  87. Du tenker på meg som den jeg er

  88. Jeg elsker det store skaperverk

  89. Følg din tanke

  90. Gå nye stier

  91. Har du sommer i din stue?

  92. I en valgkamptid

  93. Foran et historisk valg i 1994

  94. Om åndelighet

  95. Vinterhimmelens pastellfarger

  96. Du må ha stillhet for å kunne skape

  97. Dere må passere sinnets tåke

  98. Hva bærer du med deg?

  99. Ta vare på din fysiske kropp

  100. Lær av fortidens dumheter

  101. Å møtes og skilles

  102. Forsøker du å løse dine oppgaver?

  103. Mens vi leter etter sannheten

  104. Lær deg å tenke

  105. Det undertrykkende styre

  106. Lev i pakt med deg selv

  107. I den totale atmosfære

  108. Hva vet du om din neste?

  109. Vis gjensidig respekt

  110. Maktbegjær og eiendomslyst

  111. En meget spesiell opplevelse

  112. Livet, en storslått gave

  113. Krig, et organisert massemord

  114. De fordømte skal bli deres lærere

  115. Lær av tidligere handlinger

  116. På veien til livets kilde

  117. Ta ansvar for deg selv

  118. Hos naboer i nød

  119. Alt har sitt metningspunkt

  120. Du innehar selv informasjonen

  121. Når vi skal gå over "grensen"

  122. Ta livet i egne hender

  123. Let etter det som forener dere

  124. Anelsen

  125. Din dag

  126. Mestrenes vei

  127. De religiøse og de åndelige

  128. Det primære i livet

  129. Det moderne slaveri

  130. Lær å kaste tankens søppel

  131. Når mennesker kjemper for sitt lands frihet

  132. Tanker er også umodne frukter

  133. Kunnskap om det å leve

  134. Når sinnet åpner seg

  135. Dyrene som forbilde

  136. For deg selv eller for fellesskapet

  137. Mot en ny tid

  138. Kanalisering

  139. Når kvelden ligger foran deg

  140. Livsreisen

  141. Alt har sitt språk og sin mening

  142. Glem ikke å takke deg selv

  143. Lær å tolke signalene

  144. Det gode liv

  145. Fang dagen

  146. Du vil alltid være et ekko av deg selv

  147. Det første steget

  148. I livets skole

  149. Ytre og indre ro

  150. Lovverket må være laget for alle

  151. Lær å forstå språket

  152. Lær å se hverandres virkelighet

  153. Mangel på informasjon eller feiltolkning

  154. Send den gode kraft

  155. Støtt naturen i dens arbeid

  156. Let etter nye løsninger

  157. Tiden er meningsfull i seg selv

  158. En byggesak

  159. Har du mistet veien?

  160. Alle er like betydningsfulle

  161. La deg ikke forlede av fortolkerne

  162. Et nytt og stort forskningsområde

  163. Morgenstund har gull i munn

  164. I et land med tåkespråk

  165. Vi ser, hører, lærer og utfører

  166. Veien å gå mot en ønsket fremtid


noen utdrag:

Det begynte med en drøm

"Først etter at boka "Jeg ser et land" kom ut, forstod jeg at en uforglemmelig drøm jeg hadde hatt var starten på det hele. I det øyeblikket sannheten gikk opp for meg, fikk jeg meg en mektig a-ha-oplevelse. Drømmen hadde jeg ca. halvtannet år før min første skrivekontakt, og den var ingen vanlig drøm. Den var så sterk og levende, og den var krystallklar ned til minste detalj. Slik var den:

Jeg befant meg plutselig i nærmest et tibetansk landskap. Det var svært tunge fjellformasjoner der, og været var grått og disig. En bratt og svinget sti førte meg oppover, og det føltes tungt å gå. Jeg var invitert til et sted, men jeg visste ikke sikkert hvor det var. Det var noe spesielt jeg skulle gjøre der, og noen skulle komme og ta imot meg.

Ca. midtveis på stien oppdaget jeg en enslig mann som gav inntrykk av å stå og vente på meg. Det var noe kjent ved han. Det var en høy atletisk kar med kort skjegg. Han var kledd i en hjemmevevd lys gråbrun ullkappe. Mannen lignet mest på en munk. Han hilste nærmest ordløst og vennlig, og jeg hilste tilbake. Det formelig lyste godhet ut av øynene hans, og jeg følte at han var et klokt og edelt menneske. Munken sa at han skulle følge meg til bestemmelsesstedet. Etter at vi hadde gått et stykke videre, bøyde stien av til venstre, og vi kom opp på et platå. 

I et søkk i platået under et bratt fjell lå to-tre låge trebygninger tett sammen. De var mørkebrune og så ut som et kloster. Vi gikk bortover dit, og munken åpnet inngangsdøra for meg. Jeg kom inn i en naken gang. Så åpnet han neste dør, og jeg kom inn i en korridor. Enda ei dør åpnet han, og den lå rett over korridoren. Den førte til det rommet hvor jeg skulle ha mitt opphold. Det var et lite rom hvor det stod et skrivebord og en krakk. På bordet lå det bare blanke ark. Nå fikk jeg beskjed om at jeg skulle skrive noe, det var som et forskningsarbeid. Jeg blei fylt av en stor og ekte glede over at jeg hadde blitt valgt til denne oppgaven. Ledsageren min blei borte akkurat da.

 Jeg satt alene i dette kammeret og skulle begynne å skrive, men så våknet jeg brått. Drømmen var en mektig opplevelse. Den var så sterk og ekte og nær at gleden satt i meg hele dagen. Jeg var alene hjemme, og jeg tok meg i at jeg gikk og smilte for meg selv, uten å vite hvorfor. Det var en ubeskrivelig indre glede. Senere kom drømmen tilbake i tankene, men jeg greidde ikke å få klart for meg hva det var jeg skulle skrive. Alt det andre i drømmen var så utrolig klart, men dette lå det et slør over. Likevel følte jeg at drømmen var en beskjed til meg.

Kontakt

I 1976 fikk jeg så helt uventet en skrivekontakt. Det var en merkelig opplevelse som utviklet seg til noe langt mer enn jeg kunne ane. Det som jeg først trodde var en enkeltopplevelse, blei et samarbeid som varte i nesten 14 år. Først må jeg opplyse om at jeg aldri gjorde noe for å få en slik kontakt. Den kom helt spontant, og jeg skjønte at det var ei edel sjel som henvendte seg til meg. Jeg blei fylt av fred og en indre ro hver gang jeg hadde kontakt. Første gangen blei det bare bølgestreker og et par kruseduller på papiret, senere tegninger og skrift. De fleste tegningene var symbolske, så jeg ante ikke hva jeg hadde tegnet. Men Ole forklarte når jeg spurte hva han mente å si med tegningen. Jeg verken så eller hørte han. Det var bare ei kraft som styrte handa når jeg skrev eller tegnet. 

En av samtalene våget jeg ikke å ta med i boka, men nå føler jeg at tida er moden for det. Allerede i det første halve året fortalte Ole at det var mange uferdige sjeler som ville ha kontakt med mennesker. Mange av dem stod ikke for det edle, det rene, det hellige, heller det motsatte. Dem måtte vi ikke ta kontakt med om de gjerne ville det. Jeg tenkte at bare det å utgi ei slik bok var så kontroversielt i seg selv, så dette lot jeg ligge. Det var sikkert de som tenkte at det var en slik kontakt også jeg hadde. Bl.a. hadde jeg en samtale med ei dame innafor indremisjonskretsen som fikk kanalisert dikt. Hun var meget ivrig da hun fortalte meg dette da det selvsagt var en stor opplevelse for henne. Senere skrev hun til meg og nærmest poengterte at det kunne ikke være en slik kontakt jeg hadde. Det moret meg virkelig og fortalte meg mest om hvilket åndelig nivå hun plasserte meg på. Åndelig hulhet, hykleriet, har kanskje alltid opptatt meg, og dette var jo et glimrende eksempel på dette fenomenet. 

Oles advarsel om de uferdige sjeler har jeg stiftet bekjentskap med i form av to henvendelser i løpet av 20 år. Disse to personene blei virkelig plaget på mange måter, så det var ganske skremmende. Du skal derfor ikke ved et øyeblikks innskytelse sette i gang for å få en slik kontakt. Først skal du arbeide med deg selv, lære ditt eget jeg bedre å kjenne og ha en viss åndelig innsikt når du er moden for dette. Du skal vite hva du gjør. Dette bør ikke være en fritidsfornøyelse, en selskapslek, men et middel for å lære å forstå vår jordiske eksistens i et videre perspektiv. Ole sa da også en gang dette: Livets gåter er til for å løses, ikke for å skjules.


Gå inn i ditt lønnkammer

I mange ting er livet en lang og tung skole. Det er ikke meningen at det skal forløpe likt for alle heller. Vi får alle tildelt våre oppgaver etter som vår utvikling har vært. Den som har lært går videre. Den som ikke har lært noe ,må lære sin lekse på ny. Intet er uten plan og mening selv om det kan synes slik. Innerst inne i oss er sannhetens kjerne. Der kan vi hente opplysninger om oss selv om vi spanderer på oss tid for å lytte, for å gå inn i vårt lønnkammer i stillhet. La dagen ta med en stund med stillhet såvel som virke. Uten stillhet vil vi tvistes sund i vårt indre. Ja, dette var noen ord om å ha et lønnkammer i vår hverdag.


 

Ditt system

G: Tal om du ønsker det.

J: Uten din hånd er jeg et trinn ovenfor den fysiske verden, så jeg tar med stor takk imot hver stund jeg får til å forme mine tanker i skrift.

I mangt er det å tenke å fylle sitt sinn med impulser og å trekke slutninger ut av disse. En tankeprosess er fortsatt en uløst gåte for forskerne. Det som synes å gå etter tråder er en illusjon kun. Det hele er et hav av energier som tar sin form i konkrete tankebrokker i et lysglimt av tid som oftest. G: Men vi lærer jo at de impulser vi får inn gjennom våre sanser følger nervebaner - og at informasjon lagres i hjernevindingene.

J: Hvem har sett dette? Det er kun teorier.

G: Men vi vet jo at det er adskilte senter i hjernen for spesielle aktiviteter.

J: Hjernen er et mellomledd i denne prosessen, bare det, men tankeprosessen er ikke begrenset til bare hjernen. Her er det snakk om forskjellige bølgelengder, frekvenser, og hjernen er bare en del av det hele.

G: Når jeg f.eks. tenker på en person langt borte føles det på en måte som om jeg forflytter meg dit vedkommende bor. Jeg ser for meg huset, hagen, personen - men uten å være der i virkeligheten. Men det føles unektelig som om jeg forflytter meg på en måte. Men det jeg ser i tankene er jo det jeg minnes fra stedet - og personen , noe jeg tar fra minnenes lager, fra min computer.

J; Ja, det er som du sier, men du vet ikke hvor minnenes lager befinner seg. Når du går dit finner du det som ligger ved den ytterste port, det som ikke så lett kan tilbakekalles, men som kan ses bak lukkede øyne så å si.

Det som føltes sterkt i sinnet hentes også lett frem, men alle dine tanker, dine syner, det du har hørt, smakt og følt finnes også der. Alt er ditt og det finnes i ditt system. Noe er så langt borte at du vil ikke makte å nå det ved egen anstrengelse.. Kanskje kan du greie det om noen hjelper deg, men da må du nå inn til en større stillhet for å nå dit du vil. G: Hva er mitt system?

J: Ditt system er deg selv i din nåværende fysiske tilstand.

Den knyttes også til dine ytre følelser som det å se, høre,

lukte, smake og føle. Men ditt system er også det de fleste er seg mindre bevisst, de indre sanser som også kan ha samme benevnelse som de ytre sanser.

Ditt system er også en sum av ditt mentale jeg, alle dine tanker og all den kunnskap du har tilegnet deg på det praktiske, teoretiske, det kunstneriske eller på det åndelige plan. Ditt tankehav omgir deg med langt videre grenser enn du kan fatte. Ditt system er også ditt åndelige jeg. Det innbefatter også den vei din sjel har gått. Den kan ikke ses, måles eller veies, men den er der , og du mottar også impulser fra dette ubevisste hav. Ja, det styrer dine tanker om du kunne lytte og høre, for dette ligger over din tankeverden i stillhetens og fredens hav.

Når du har forstått dette – da vet du at din hjerne bare er en liten fysisk sentral som hjelper deg i ditt registreringsarbeid, et bindeledd så å si. La så forskerne måle og veie hjerner og se hva de finner, absolutt intet.

Den dag du er fysisk død da har du allerede forlatt også din hjerne. Ditt system har fjernet seg totalt, intet er tilbake. Ja, dette var noen ord om det mest elementære ved et menneske. Det skulle være kjent for enhver, men det er det dessverre ikke. De fleste går gjennom livet med skylapper for øynene og aner knapt hvem de selv er. Det er en tragedie det å ikke lære om seg selv i det minste, lære å se litt på årsak og virkning. Disse menneskene lever ikke, de bare eksisterer. De lever et ubevisst liv trass i at det kan virke som om det motsatte er tilfelle.

Det som tar mest glede fra et menneske er å være fremmed i sin egen kropp.


Lev i pakt med deg selv

  Inne er et fredelig sted så lenge det er fred i ditt sinn. Uten den er det andre tilstander selv om arenaen, rammen, forblir i en tilstand av ro. Når du ikke får bruke deg selv til det du var ment til vil det alltid herske uro i ditt indre. En følelse av utilfredshet, av innestengthet, av bundethet og av fortvilelse blir resultatet om du ikke lever i pakt med det som var hensikten med ditt liv. Du kan dekke over ditt utilfredse liv med mat og drikke, med fine møbler og malerier, med mange reiser og venner, men dypt inne i deg selv ligger den uløste oppgaven hele tiden og ulmer.   

 

Vi ser, hører, lærer og utfører 

I det store hele univers er et mangfold av liv, av livsformer som du vet. Dette betyr ikke at den ene formen er så mye mer betydningsfull enn den andre. Det er bare forskjellige nivåer, og hvert nivå har sine mål for sitt eget system og for sine beboere, samme hvilken form de representerer. Det høres ut som om mange har den oppfatning at her er de laveststående hva som angår inteligens, tenkeevne osv.. Det er kun feiltenkning. Jeg ser at det finnes så mange fullverdige mennesker med de gode gjerninger i sin dag, med gode tanker for seg og sine, og de forsøker å leve så høyverdig de kan i sitt jordeliv. Det som er det paradoksale er at disse blir ikke belyst, holdt opp slik at flest mulig kan få øye på deres livsstil, deres gjerninger, deres tanker. 

Det som helst og oftest fokuseres på er de mørke sidene av mennesket, både i tanker og gjerninger. Det er et hav av uvitenhet om hva dette skaper både følelsesmessig og tankemessig. Når dere slik gir hverandre negative opplevelser så lenge at de oppfates som normale av de som er i livets opplæringsfase - da skaper dere samtidig de ufølsomme mennesker, de kalde, kyniske, beregnende, de som er ute etter å høste fordeler for seg selv, samme hvilke metoder de må bruke. I ettertid sitter dere og undres over hvordan disse menneskene er blitt hva de er, bortimot levende monstre noen av dem. 

Ta og fjern skylappene som henger foran så manges øyne og tanker og planlegg en bedre fremtid for de unge ved å servere dem helt andre retter i de fora de måtte samles i, likeså det de ofte sitter og tar inn i ensomhet foran en kasse i det som skulle være et hjem. Et hjem skal være som den plassen en fugl leter etter å finne hver vår. Det skal være et sted hvor det først og fremst skal være trygt å være ; det skal bygges så det er lunt og komfortabelt så det føles godt å være der, og dagen skal være fylt av omsorg og kjærlighet. Tror dere ikke at et barn har de samme behov som en fugleunge? 

Hvor mange fugler er det som forsømmer sine barn, som forlater dem uten å tenke på hvor lenge de er fraværende, som ikke gjør rent og holder en viss hygienisk standard så barna holder seg friske, som fremfor alt tenker på å forsørge sine barn så de ikke sulter eller lider noen form for overlast? Tenk om dette naturgitte tankemønster hadde vært etterlevet like trofast hos de tobeinte vesener som også vi er. Når ungene er blitt klar for å forlate redet læres de opp til å greie seg i livet. De slippes ikke fra foreldrene før de har lært å stå på sine egne bein heller - men følges opp hele tiden. Kunne dere følge en slik liten familie fra minutt til minutt fra fødselen frem til selvhjulpet individ, så ville dere bøye hodet i undring og respekt. Våre læremestre er ofte nærmere enn vi tror. Se deg om i naturen og lær. Det er alltid det en gjør som teller, ikke det en tror eller mener.   

 

Veien mot en ønsket fremtid 

I de store fora er det et enestående virke med debatter og meningsutveksling ellers her til lands i disse dager. Det samme skjer over alt i verden, men dere nyter det gode at dere får informasjon nesten fra time til time. Ingen kan gå klar av all denne informasjon, men det er få som engasjerer seg nevneverdig ute i samfunnet. Jeg tror at det må større engasjement til av folket om folkets mening skal bli belyst. Det som proklameres av tall som belyser folkets mening er heller tvilsomme ofte. Verre er det at mange ikke våger å tone rent flagg av hensyn til hva ektemake, kollega, overordnede, organisasjon eller annen form for sammenslutning vil si eller mene. På denne måten knebles svært mange i å si sin mening. 

G: Vil vi kunne styre unna, eller er vi på vei mot et økonomisk diktatur? 

J: Jeg ser bare at det er de som styrer som må gjennomføre de reformer som må til for å få tilbake det som var et normalforhold for bare få år tilbake. Det som må til er at det som finnes av ansvarsfølelse og følelse av fellesskap bli et forenet karaktertrekk hos de styrende. Det som kan bryte ytterligere ned det som er kommet så skjevt ut, er det en kan kalle et forenet ønske om egne fordeler på bekostning av fellesskapet. Slik som de egoistiske korttenkende mennesker opptrer er det en fare for et stabilt og korrekt ledet samfunn. 

Jeg ser det slik at det alltid må ligge et visst antall av tidløse lover i bunnen for alt av styre, visse prinsipper som ikke må berøres når ting vil svinge i det rent ytre. De indre kvaliteter må ligge skjermet bak de mer bevegelige elementer. 

Det ligger også en fare i at mange i det politiske miljø så altfor lett lar seg lede over i tvilsomme tankebaner av de som har evnen til å overbevise når de presenterer nye prosjekter, nye styringsmodeller. Det er heller ikke så lett å motsi den som presenterer en omfattende og innfløkt modell. I sin uvitenhet og hjelpeløshet fristes mange til å slutte seg til modellen som i ettertid viser seg å lede til fatale tilstander for både enkeltmennesker og stater som helhet. 

Lær dere å stille spørsmål og spør til dere får svar, ikke et ullent, men et svar som ikke kan misforstås. De som har noe å skjule bruker mange og vanskelige ord, de benytter seg av tåkespråket. Hvis disse føler at de har tilegnet seg så mye makt at de kan tråkke på hvem de ønsker, kan de gå et skritt videre, lukke de styrende organer og nekte å gi informasjon. Da er diktaturet et faktum. 

I de totale tidløse fora som de åndelige er, er det skrevne ord ukjent. All viten ligger i tankehavet, og der er det alltid en strøm av informasjon til og fra. Det er alltid bevegelse, for intet står stille. Det er alltid en del av dette som vokser, og alt tar sin form og sin farge av utviklingen. Men i dette tankehav er det ikke rom for det som ikke tjener helheten, og helheten er formet som den minste del, som vanndråpen i et vannglass. Alle er like med det samme innhold.

  Slik har også alle en mengde felles elementer uten å vite det. Det er ikke bevisst skjult, men det er skjult så lenge et menneske ikke har begynt å søke kunnskaper om det som finnes av indre viten. 

Når en person i sin søken begynner å forstå sammenhengen mellom årsak og virkning i det samspill som foregår mellom mennesker rent personlig og dermed også i større sammenhenger, da blir personen mer reflekterende, mer var, mer hensynsfull, mer innsiktsfull og vil ikke lenger søke fordeler bare for seg selv. 

Det er slike personer dere må velge ut og plassere i de fora som har tatt på seg å nærmest forvalte livet for andre mennesker, i smått som i stort. La egenskapene hederlighet og varme, et bankende hjerte for andre, være det som skal prege de som skal bekle de fremste posisjoner i både nasjonale og internasjonale fora. Da har intet menneske noe å frykte. 

Men dere må lære å fjerne alle skylapper og lære å lete etter sannheten i alle sammenhenger så langt det er mulig hvis dere skal kunne oppnå en ønsket fremtid her på jorden.


ny bok av samme forfatter 2008:

"Jorden er vårt hjem"

Ambres taler

 

av Gudrun M. Thomassen

Omtale:

Dette er forfatterens fjerde kanaliserte bok og her er det Ambres som taler. Det gjennomgående temaet er de jordiske tilstander, og om hvordan vi må lære å løse de problemene vi har skapt for hverandre. © DnBB AS

Pris: 289,-
Bokklubbpris: 253,- (portofritt)
Leveringstid: 3-10 dager

Fra bokomslaget:

Dette er forfatterens tredje kanaliserte bok. Her er det Ambres som taler. Allerede ved første kontakt forteller han at det nå skal skrives om de jordiske tilstander, og om hvordan vi må lære å løse de problemer vi har skapt for hverandre på ulike områder. Boken beskriver dagens hverdag for alle på vår klode: undertrykkelse, internasjonale sammenslutningers rolle, hvordan styringsorganer svikter - med forslag til nye styringsformer, hvem som bør ivareta jordens ressurser osv. Her finner du også mye viten om enkeltmennesket og dets psykologi. Ingen vil være uberørt etter lesningen av Gudrun M. Thomassens bok. Gudrun M. Thomassen, født i 1933, lærer og healer og har i mange år arbeidet som alternativ forfatter. Hun bor på Finnsnes og har tidligere gitt ut bøkene: Jeg ser et land (1988) og På livets reise (2000). Interesserte kan tilskrive forfatteren om de nevnte titler.

Utgitt:
2008
Forlag:
Nordnorsk forl.
Innb:
Paperback
Språk:
Bokmål
Sider:
254
ISBN:
9788292183335
Utgave:
1. utg.
 

fra: 

http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=3584319&rom=AK

 

 


galactic-server HOVEDSIDE

 

disse bilder har rune utvalgt SOM SYMBOLER FOR AMBRES' GUIDING AV Gudrun i denne siste boka- kunst av gilbert williams