(boken til Stevenson var den første jeg kom over som for meg personlig virkelige BEVISTE reinkarnasjonens virkelighet. Senere forsto jeg at DET også er det eneste logiske. Når man innser at livet er en skole, og der hver skoledag er "et liv" og der et "skoleår" er ens tilknytning til en bestemt planet i f.eks.200liv. Analogt med 200skoledager på et klassetrinn. RØ-kommentar )

 

Ian Stevenson (1918-2007):

reinkarnasjonsforskningens far

Ian Stevenson: Twenty cases suggestive of reincarnation as epub-format - can be red as an extension inside Firefox;  link https://addons.mozilla.org/en-us/firefox/addon/epubreader/ or for Chrome

Den canadisk-amerikanske psykiater Ian Stevenson skrev sin første fagartikkel om reinkarnasjon i 1960. I 1966 kom hans første bok, klassikeren Twenty cases suggestive of reincarnation. I 1967/68 ble et professorat og en avdelingsdirektørstilling opprettet spesielt for ham, samt at han mottok 1 million dollar i testamentert gave slik at han kunne fortsette sin reinkarnasjonsforskning. Dette resulterte i reiser verden over, totalt 14 akademiske bøker, over 200 fagartikler, og ca. 3000 godt dokumenterte tilfeller som indikerer reinkarnasjon. Reinkarnasjon vil aldri kunne "bevises" på en slik måte at dem med et innbitt materialistisk grunnsyn overbevises, men Stevensons egen testamentariske gave til verden i form av hans samlede verker gjør reinkarnasjonsprinsippet så akademisk overbevisende som overhodet mulig.

 

 

Biografi

Ian Stevenson ble født i Montreal (Canada) i 1918, og studerte medisin ved St. Andrews University i Skottland (1937-39) og McGill University i Montreal (1942-43). Han hadde turnustjeneste og trening ved sykehus i Montreal (1944-45) og Arizona (1945-46), for så å bli assisterende professor i psykiatri ved universitetet i New Orleans i årene 1946-57. Tidlig på 1950-tallet møtte han Aldous Huxley, og ble en av de første akademikere i USA til å studere virkningene av psykedeliske stoffer i en psykiatrisk kontekst. Da han en gang selv prøvde LSD, resulterte det i en mystisk opplevelse der han i tre dager opplevde "den fullkomne fredfullhet" og en fornemmelse av at han aldri mer kunne bli sint.

 

I årene 1957-67 var han sjefspsykiater og professor i psykiatri ved University of Virginia (UV) i Charlottesville. Hans første forskningsartikkel om reinkarnasjon ble publisert i 1960, The Evidence for Survival from Claimed Memories of Former Incarnations. Chester Carlson (1906-68), som hadde tjent 150 millioner dollar på oppfinnelsen av kopieringsteknologien som ligger til grunn for dagens kopimaskiner, fant artikkelen interessant og kontaktet Stevenson. Carlson finansierte Stevensons første studiereiser til India og Sri Lanka. I 1964 ble Carlson med Stevenson på en studiereise til Alaska, der de samlet inn historier fra Tlingit-indianerne. Stevensons første bok, Twenty cases suggestive of reincarnation (1966), ble en øyeblikkelig klassiker.

 

I 1967 finansierte Carlson opprettelsen av et særskilt professorat i psykiatri ved UV, som Stevenson ble utnevnt til. Med dette professoratet etablerte Stevenson samme år Division of Personality Studies, med seg selv som avdelingsdirektør. Dette var da den eneste akademiske avdeling i verden dedikert til studiet av minner om tidligere liv, nær-døden-opplevelser og andre parapsykologiske fenomener. Da Carlson døde i 1968 mottok Stevenson i testamentert gave 1 million dollar slik at han kunne fortsette sin reinkarnasjonsforskning. Stevenson forble professor og avdelingsdirektør ved Division of Personality Studies i 35 år frem til 2002, da han trakk seg tilbake og overlot stillingen til Dr. Bruce Greyson. Avdelingen heter i dag Division of Perceptual Studies (DOPS).

 

Stevensons studiereiser bragte ham over hele Sørøst-Asia, Sør-Amerika, Libanon og Vest-Afrika på jakt etter barn som syntes å erindre tidligere liv. Han dokumenterte i alt ca. 3000 tilfeller som indikerer reinkarnasjon. Til tross for sitt eksotiske og unike forskningsfelt, var Stevenson utad en typisk konservativ og formell professor som foretrakk å gå i grå flanell og blazer. Tilsynelatende hadde han ikke det minste behov for å provosere akademia eller oppnå media-oppmerksomhet. Akademia hadde således ingen vansker med å ignorere hans arbeid fullstendig.

 

Stevenson døde av lungebetennelse i 2007, 88 år gammel. Han var gift to ganger; med Octavia Reynolds som døde i 1983, og med Margaret Pertzoff som han giftet seg med i 1985. Han etterlot seg ingen barn.

 

 

Forskningsresultater

I 1997 fikk Stevenson utgitt sitt største og kanskje viktigste akademiske verk, en medisinsk avhandling på over 2200 sider, Reincarnation and biology: a contribution to the etiology of birthmarks and birthdefects. Her rapporteres 225 tilfeller der barn har fødselsmerker eller fødselsmisdannelser som korresponderer med erindringer om traumatiske begivenheter i forrige inkarnasjon, og disse erindringer bekreftes i tilfredsstillende grad ved personlig og forskningsmessig oppfølging. Samme år fikk Stevenson utgitt en popularisert utgave på 220 sider, Where reincarnation and biology intersect (1997), som det her gis et kort sammendrag av. Boken er skrevet for den alminnelige leser som ikke vil bli brydd med enkelttilfellenes mange medisinske og metodologiske detaljer.

 

La oss innlede med følgende spørsmål: er det mulig å gi et definitivt bevis på reinkarnasjon, et bevis som er så vanntett at selv den mest fordomsfulle materialist vil bli tilfredsstilt? Svaret er selvsagt nei. Selv de mest overbevisende enkelttilfeller vil alltid kunne bortforklares ved å henvise enten til parapsykologi eller til tilfeldigheter. En skeptiker kan f.eks. innvende at et barn kan komme i telepatisk kontakt med hukommelsessenteret til en avdød og fullstendig ukjent person, og feiltolke disse minnene som sine egne fra et tidligere liv. Dette er jo en forklaring som i seg selv er temmelig fantastisk, men skeptikere bortforklarer gjerne noe de ikke ønsker å tro på med noe som for folk flest er vel så mirakuløst. Barnets opplevelse av sammenhengen mellom fødselsmerkene i denne inkarnasjon og de traumatiske skader fra forrige inkarnasjon kan videre forklares som "fantasi og tilfeldigheter". Er en slik forklaringsmodell bedre og mer sannsynlig enn en forklaringsmodell basert på reinkarnasjonsteorien? Stevenson hadde ikke behov for å tvinge oss til å trekke bestemte konklusjoner. Han presenterte nøkternt sine tilfeller, poengterte tilfellenes forskningsmessige sterke og svake sider, og overlot dommen til oss.

 

La oss komplementere det innledende spørsmålet med et annet spørsmål: hvor overbevisende kan et tilfelle som indikerer reinkarnasjon overhodet bli, fra et rent teoretisk perspektiv? Hvis man velger å svare at man ikke kan forestille seg noe som helst indikasjonsmateriale som vil være overbevisende, da kan man like gjerne avstå fra å studere og kommentere Stevensons tilfeller.

 

Det typiske tilfelle i Stevensons bok har følgende mønster: Et barn i to- til fireårsalderen med fødselsmisdannelser eller oppsiktsvekkende fødselsmerker begynner spontant å prate om sin forrige inkarnasjon, som gjerne fikk en dramatisk og voldelig utgang. Foreldrene er som oftest negative eller likegyldige til slike "erindringer" fra barnets side, selv i kulturer der reinkarnasjonslæren står sterkt. Men barnet gir seg ikke, og nevner en rekke eksakte detaljer som sitt forrige navn; navnene på sine tidligere foreldre, søsken, samboer og barn; samt detaljer om sitt tidligere yrke og om hvordan døden inntraff. Barnet insisterer så på å oppsøke sin tidligere familie. Som regel har barnet en grei bestemor eller onkel som til slutt gir etter og blir med på ferden til en by eller en landsdel hvor barnet aldri tidligere har vært. På dette nye stedet må som regel en del undersøkelser gjøres før den tidligere familien (som fortsatt lever) blir oppsport. Barnet gjenkjenner dem straks, samt mange av sine tidligere eiendeler. Den skeptiske familien blir som regel fort overbevist av barnets karakter, utseende og prestasjoner. Nære bånd knyttes som varer noen få år, før barnet mister interessen for sitt tidligere liv. Barnet viser typisk "voksen adferd" overfor tidligere søsken og barn som nå er voksne. De fleste av dem godtar dette. I de tilfeller der barnet i sitt forrige liv ble drept, og morderen fortsatt er i live, blir forholdet mellom dem naturligvis meget anstrengt.

 

På dette tidspunktet, eller mange år senere, kom Ian Stevenson inn i bildet og intervjuet alle parter. Han var særlig opptatt av å finne frem til medisinske dokumenter, som regel postmortem-rapporter, som beskrev den forrige inkarnasjonens dødsårsak og eksakt hvor på kroppen skadene skjedde. De medisinske dokumenter (eller hvis slike mangler, familiens beskrivelse av legemsskadene) ble så sammenlignet med barnets fødselsmerker eller misdannelser. Spesielt imponerende er de tilfeller der flere fødselsmerker var i overensstemmelse med den medisinske rapporten. Stevenson kom over hele åtte tilfeller (!) der den avdøde ble drept av en kule som gikk gjennom hodet, og hvor barnet har to matchende fødselsmerker, ett som korresponderer med der kulen gikk inn og ett som korresponderer med der kulen gikk ut.

 

Tilfellene med fødselsanomalier (anomali, avvikelse fra det normale) er gjerne mer imponerende enn dem med fødselsmerker. For det første er minnene betydelig mer dramatiske, og korrelasjonen mellom de traumatiske skader i forrige inkarnasjon og anomaliene i denne inkarnasjon er langt tydeligere. Interessante eksempler på anomalier er tvillinger, albinisme, barn født uten fingre, og barn født med merkelige "innsnøringer" (konstriksjonsringer) på armer eller ben, fingre eller tær.

 

* * *

 

De fleste barna begynner som nevnt å prate om sine tidligere liv i to- til fireårsalderen. De fortsetter med dette frem til fem- til åtteårsalderen, enten foreldrene prøver å stoppe dem eller ikke. I India blir opptil 40 % av barna som erindrer tidligere liv hysjet ned av foreldrene. Det skaper ofte problemer både for foreldrene og for barnet dersom barnet erindrer at det i sitt tidligere liv tilhørte en lavere eller høyere kaste. Ofte har moren til barnet hatt en varseldrøm før barnets fødsel om hvem som ville komme. I 51 % av tilfellene av barn som erindret sitt tidligere liv, var dét livet knyttet til et voldelig eller dramatisk dødsfall.

 

I mange tilfeller har fødselsmerkene vært relatert til slangebitt, kulesår, kniv- og øksesår, samt operasjonssår i forrige inkarnasjon. I 35 % av tilfellene har barna fobier relatert til den erindrete traumatiske dødsårsaken; det være seg ild, vann, slanger, spesielle typer våpen, eller f.eks. uniformerte menn. Dersom også dyr utvikler slike fobiske tendenser overfor fatale begivenheter fra tidligere inkarnasjoner, må en slik tendens kunne betraktes som én av flere evolusjonsstyrende faktorer. Mange av barna har filier (usedvanlig tiltrekning) til et eller annet relatert til erindringene om forrige inkarnasjon, f.eks. spesielle typer mat, klær, nasjonale vaner og karaktertrekk. Interessant her er de mange jenter som erindrer at de i sitt forrige liv var menn, og som i dette livet er svært gutteaktige (eng.: tomboys). Noen går i gutteklær, og noen identifiserer seg sterkt med det å være gutt. Ved puberteten avtar som regel disse maskuline karaktertrekkene, kombinert med at minnene går tapt eller mister sin betydning.

 

Noen kulturer er så godt innforstått med reinkarnasjonslovens finere detaljer at lik blir merket eller mutilert for at personen skal kunne gjenkjennes i sin neste inkarnasjon. Tibet har siden 1100-tallet hatt den tradisjon at lamaer på sitt dødsleie gir eksakte instrukser for hvor deres neste inkarnasjon vil finne sted.

 

Ian Stevenson hevdet aldri at hans bevismateriale gjorde det tvingende nødvendig å akseptere reinkarnasjonsprinsippet. Men han konstaterte at i mange av hans beste tilfeller var reinkarnasjonsteorien den mest sannsynlige og enkleste forklaringen. Den "essensen" i oss som overlever døden og inkarnerer på ny, kan da betraktes som den tredje faktor i forklaringen av individets karakter. Altså: essens, arv og miljø.

 

For en analyse og oppsummering av andres kritikk av Stevensons bøker, anbefales Christopher Baches bok Dark night, early dawn (2000). Carol Bowman presenterer i boken Return from heaven: beloved relatives reincarnated within your family (2001) et tredvetalls tilfeller som indikerer reinkarnasjon, og som videre indikerer at det kan være meget vanlig at avdøde slektninger blir født på ny i samme slekt. Også i denne boken har mange av barna oppsiktsvekkende fødselsmerker som best kan forklares med fatale begivenheter i deres forrige liv

 

 

Kilder og ressurser

Stevenson, Ian (1997): Where reincarnation and biology intersect. Praeger Pub., Westport. 203 sider.

 

Stevenson, Ian (1997): Reincarnation and biology: a contribution to the etiology of birthmarks and birthdefects. Praeger Pub., Westport. To bind. 2268 sider.

 

Bache, Christopher Martin (2000): Dark night, early dawn: steps to a deep ecology of mind. State University of New York Press, Albany. 336 sider.

 

Bowman, Carol (orig. 2001): Return from heaven: beloved relatives reincarnated within your family. HarperTorch, 2003. 288 sider.

 

Children’s Past Lives Research Center

www.childpastlives.org/index.htm

 

denne artikkel er skrevet av rolf kenneth myhre i april 08 -men bildene er tilføyd av rø.

lystunnellen - veien hjem gjennom SØLVSTRENGEN OG TIL MØTET MED LYSVESENET=DET HØYERE SELVET, som igjen er en fragmentert del av ALLVESENET=det som religionene kaller GUD.